Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Historien om vikingskipene har handlet mye om langskip, krigstokter, om konger, makt og ære. Klåstadskipet – derimot – spilte en helt annen rolle. Det var et handelsskip. 

Det var slike fartøyer som bandt Norge sammen i et veiløst samfunn. Knarren var «hverdagsskipet», datidens «lastebil», som fraktet folk og varer mellom byer og handelssteder. Det var knarren som seilte mellom Norge og utlandet, mellom Island, Grønland og andre oversjøiske besittelser. Klåstadskipet er nærmere hverdagshistorien, kanskje også tettere på vår hjemlige sivilisasjonsutvikling?

Det var først i 1970 at arkeolog Arne Emil Christensen reiste ned til Klåstadkilen for å undersøke funnstedet, uten at han visste hvor mye som var bevart. Jeg har hørt flere versjoner om utgravningene, den ene er at bonden som eide grunnen tok kontakt med Riksantikvaren. Bonden planla å drenere jorda, og fortalte om skipsplankene som lå skjult under bakken. Dreneringen medførte at restene ville smuldre på grunn av inntørking. 

Den andre versjonen var at Arne Emil Christensen dro ned dit etter eget initiativ for å fotografere restene. Da han fikk se at det var mer igjen av skipet enn han........

© Tønsbergs Blad