Pisa-resultatene: En oppvekst i krise
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De deprimerende Pisa-resultatene handler om noe mer grunnleggende enn barn og unges manglende lærelyst og dårlige leseresultater. Det handler om en oppvekst som de siste tiår er blitt fullstendig overvåket og ytre styrt. Siden 2010 er barns frihet og fysiske og sosiale utelek kraftig redusert. Tiden vi sitter stille inne – ofte med en skjerm – har økt tilsvarende. Parallelt øker barn og unges mistrivsel, og de bruker også stadig mer psykiatriske medisiner.
Vi har aldri hatt mer kunnskap om barns utvikling og hva som gir en god barndom, og aldri har så mange barn sett ut til å trives dårligere. Stadig flere barn og unge har også sluttet å gå på skolen og ufrivillig skolefravær angår bekymringsfullt mange. Midt opp i denne mistrivselskrisen kommer det nå en ny PISA-undersøkelse, som igjen rapporterer om elendige læringsresultater hos norske skoleelever. Vi burde kanskje ikke være så overrasket, for dette er ikke bare en skolefaglig utfordring. Dette er også et barnehelseproblem.
Norsk skole trenger flere måter å lykkes på!
Over hele den vestlige verden er fedme, søvnvansker, angst og atferdsvansker blitt vanlige barnehelseproblemer. Antallet barn og unge som henvises til den psykiske helsetjenesten – og får behandling der – har aldri vært høyere.
Hvis vi skal stole på at Pisa-testene måler det de skal, er det åpenbart........
