Ennå tør ingen i partiets lederskap ta sjansen på å utfordre nei-siden. I stedet drives en forsiktig skyggeboksing, som for eksempel i utenriksministerens redegjørelse i Stortinget 12. mai.

Espen Barth Eide la der vekt på at EU blir stadig mer utålmodig når det gjelder å korte ned køen av direktiver som Norge må innlemme i norsk lov, slik EØS-avtalen forplikter oss til. Vi må dessuten forberede oss på at EU i stadig økende grad vil prioritere seg selv, samtidig som områder som forsvar, sikkerhetspolitikk, beredskap og krisehåndtering, krever mer og mer av oss for å holde takt med medlemslandene. Tollunionen gir oss allerede utfordringer som vi tidligere ikke hadde. Jevnlig minnes vi dessuten på at når det gjelder medisinsk beredskap kan ikke Norge uten videre regne med å komme så godt ut som under covid, der svenskene kom oss til unnsetning med vaksine-revelanser.

Nesten daglig blir vi minnet om at vårt NATO-medlemskap ikke lenger er den garantien for amerikansk hjelp det engang var. Så sent som i april i fjor skrev Senterpartiets Kathrine Kleveland her i avisen: «Selv om det skjer mye skremmende i USA, er det ikke grunn til å betvile USAs sikkerhetsgaranti overfor Norge.» Jeg tviler på at hun er like optimistisk i........

© Tønsbergs Blad