Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om ikke vi har skjønt det tidligere står det klart nå: Senterpartiet kommer ikke til å rikke seg en tomme i sin europapolitikk selv om NATO-alliansen skulle falle sammen som et korthus og Norge ble stående igjen som alliansefritt – utenfor EU – mens en krig raser. Nei til EU er partiets svar, uansett hva spørsmålet var. Dette er fornuftsresistens på høyt nivå.

NATOs sårbarhet var knapt et tema ved innledningen av dette tiåret, men med Russlands invasjon av Ukraina, en tiltakende hybridkrig, Trumps seier i det amerikanske valget og Donald-politikken overfor Grønland og Canada er verden med ett blitt en annen. USAs tollpolitikk er Trumps hybride verdenskrig. EU har vært en viktig brikke i svaret på Trump 2.0s økonomiske og politiske spill og dessuten spilt en viktig rolle i å samle innsatsen overfor Ukraina.

«Det er verdt å merke seg at EU ikke er en fredsbevarende forsvarsallianse,» skriver Kleveland. Jeg vet ikke helt hva hun mener med det, for hele EEC/EF/EU-prosjektet er jo tuftet på fredstanken.

Det var få som benektet begrunnelsen for tildelingen da EU for 13 år siden fikk Nobels fredspris – fred bygget på økonomisk samarbeid samt forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Men begrunnelsen gikk lenger, svake tidligere hel- og halvdiktaturer som Hellas, Spania og Portugal fikk gjennom EU en kickstart i utviklingen til moderne demokratier. Unionen har, ved å inkludere en rekke sentral- og østeuropeiske stater, bidratt til å bryte ned de store barrierene som den kalde krigen skapte. Forsoningen på Balkan etter Balkankrigen på 90-tallet kan også delvis tilskrives EU. Og, ikke minst, i tider med økonomiske problemer og sosial uro i verdensøkonomien har EU vært en stabiliserende faktor.

Årsaken til alt dette er selvsagt unionens økonomiske muskler, en styrke som NATO i mindre grad har til........

© Tønsbergs Blad