Kommunen som glemte barnefamiliene

Hva skjer med en kommune som glemmer å ta hensyn til barnefamiliene? Cato Danielsen har en teori og den er blitt til reine eventyret.

Cato Pisani Danielsen

Du les no ein meiningsartikkel. Han uttrykker skribenten si meining.

Kva vil du bidra med? Send inn her! (maks 3000 teikn)

Leserbrev: Det var en gang en kommune som glemte å gjøre det attraktivt for tilflytting av barnefamilier.

I kommunestyret var det en stemme som tok til ordet for at den boligsosiale planen også skulle handle om tilflytting. Dette ble ikke tatt inn i planen med satsing på utvikling av lokalsamfunn.

Det ble for mange planer.

Mange i befolkningen hevdet at å gjøre kommunen attraktiv for barnefamilier, ville være helt avgjørende for å skape sterke lokalsamfunn og en kommune med et solid skattegrunnlag, og ikke minst gi økt statlig finansiering av skolesektoren.

Situasjonen i kommunen var at regionsenteret tapte i konkurransen om barnefamiliene. Utsiktene til å få i gang boligbygging sentralt, rettet mot barnefamilier, manglet.

Noen ville ha det til at man skapte en eldrebygd i regionsenteret. Boliger som ble tilbudt var for dyre for barnefamilier.

Det ryktes at ute i bygdene kunne eneboliger, tomannsboliger og rekkehus ofte erverves for halve prisen.

Slike boliger var gjerne førstevalget for barnefamilier, en mulighet til å få et hjem med litt luft og grønt gress rundt seg, et sted der barna kunne springe ute, der en slapp å bo trangt.

Mange pekte på at det måtte oppmuntres til å få realisert utbyggingsprosjekter ute i bygdene, og derved også bidra til å beholde de lokale skolene.

Kloke hoder mente at i stedet for en ensidig politikk med innsparinger, burde kommunen også komme på banen med langsiktige planer for en samfunnsutvikling med intensiver for vekst.

Kommunen arbeidet med en innsparingsforslag med skolenedlegginger som et av tiltakene.

Her kom det frem at man ikke tok høyde for tilflytting til kommunen, at utbyggingsplanene i utkantene ikke ble tatt med i vurderingene.

Noen spurte seg selv om man rett og slett var blitt blind for realitetene, og at kommunen var i ferd med å gå baklengs inn i fremtiden.

Vekstkraften i bygdene ble ikke tatt vare på. Man savnet at utvikling av utkantene fikk en sentral del i samfunnsplanleggingen, med tilflytting av barnefamilier som et overordnet mål.

Det var stor uro for at kommunen ikke maktet å være attraktiv for nye generasjoner, slik at barnefamilier i stedet søkte seg til andre steder. Det var frykt for en usikker fremtid for kommuneøkonomien både på kort og lengre sikt.

Kva vil du bidra med? Send inn her! (maks 3000 teikn)

© Strilen