Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I kjelleren til internatet på Melsom landbruksskole lå de militære uniformene klare. Dersom det skulle bli krig, skulle de ansatte i entreprenørselskapet Thorstein Hansen møte opp på skolen, kle av seg sine sivile klær for å kle på seg militær uniform. De var ikke lenger ansatte, men soldater. Bedriften gikk fra å være en privat bedrift til å bli en militær RRR-avdeling på Torp flystasjon.

Under den kalde krigen (1948-1991) hadde Norge et godt utviklet Totalforsvar. Norge er et stort land i areal med få innbyggere, noe som gjør oss avhengige av et godt samspill mellom nasjonale behov og private ressurser. Vi kan rett og slett ikke bruke fellesskapets midler til å løse alle oppgavene vi trenger dersom det blir krig.

En entreprenørbedrift gjør stort sett det samme som en ingeniøravdeling i Forsvaret. Thorstein Hansen kunne stille med gravemaskiner, lastebiler og alt som hører til i en ingeniøravdeling. På Torp flystasjon skulle bedriften drive med rask rullebanereparasjon (RRR). De skulle reparere skader om flyplassen ble bombet, og de skulle bygge forsvarsstillinger.

De ansatte hos Thorstein Hansen var til vanlig mobilisert på arbeidsplassen, og slapp å være med på militære øvelser. Det samme var det for ansatte i fergeselskaper, busselskaper, flyselskaper, bilverksteder, renserier og en rekke andre bransjer. Forsvaret av Norge er vår største dugnad hvor alle skal bidra på hvert sitt vis.

Fra midten av 1990-tallet og fram til 2016 forvitret hele totalforsvarstenkningen, og planer, avtaler og rekvisisjoner ble borte. I 2016 gjenopptok Solberg-regjeringen Totalforsvarsprogrammet, som ble........

© Sandefjords Blad