Og vi redder ikke distriktene, samekulturen, fjord og kystfiske, miljøet, fiskerbonden, sjølaksefiskeren, utmarksbrukeren, og reindrifta med disse nye inngrepene og ødeleggelsene.

Samer, naturvernere, og andre naturavhengige folk (alle?) må nå stå sammen mot alle store inngrep og angrep på vår natur og vår kultur.

Sannhets og forsoningskommisjonen må gjenoppta arbeidet og prøve å komme til kjernen rundt arbeidet de skulle ha gjort. For hva er egentlig det?

For meg og mange med meg handler det nå om alle praktiske skadevirkninger fornorskningen har medført så langt. Hva har skjedd, hva er stoppet opp, og hva pågår ennå av fornorskning, og deretter hvordan bøte på dette best mulig, mest mulig, og fortest mulig? Hva haster mest å rette opp i, når må det gjøres, og hvorfor?

De personlige lidelser og fortellinger har vi hørt en del av og vi kjenner etter hvert godt til dette, men hva er uopprettelig, og hva er mulig å gjøre noe med?

Det finnes i dag ingen solid forankring som kan legitimere forsoning. For hva skal vi forsones med?

Det finnes i dag ingen solid forankring som kan legitimere forsoning. For hva skal vi forsones med?

Hvordan står det til med naturen som grunnlag for de samiske næringene og samekulturen? Det må være den viktigste vurderingen for sannhetens........

© Ságat