Den fjerde statsmakt. Den kongelige foreneren.

Kong Harald V hadde ingen politisk makt. I kraft av sin egen person redefinerte han kongens rolle som den samlende makten. Han levde et liv slik at han kunne være åpen, humoristisk og sårbar. Han kunne kommunisere uten bånd.

Kong Harald V ble konge i 1991. Han etterfulgte sin far, kong Olav V, og sin bestefar, kong Haakon VII.

Alle disse kongene sverget troskap til Grunnloven. Kongen skal blant annet bekjenne den evangelisk-lutherske tro. Regenten skal være det fremste symbolet på det norske fellesskapet – seremonielt, konstitusjonelt og i utlandet.

Lojalt stiller kongen seg bak det folket bestemmer gjennom våre representanter på Stortinget. Men hver fredag leder kongen møtene på Slottet der regjeringen fatter formelle beslutninger. Og kongen kan stille spørsmål. Politikere er ikke ufeilbare, og kongen kan på denne måten følge saker over tid og på tvers av regjeringer. Han fulgte opp de politisk privilegerte kvenenes sak på denne måten.

En annen form for makt

Norge har tre statsmakter: Stortinget (lovgivende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende). Historisk hadde kongen langt større makt enn i dag. I en tid der stadig færre er en del av et........

© Ságat