Samisktalende snakker om meahcci, mens norsktalende advokater bruker utmark. I konteksten skjønner vi at de begge to refererer til områder som befinner seg utenfor bebyggelsen, men der stopper også likhetene.

Utmark og meahcci er to ulike begreper som ikke har samme referanser, og vi får derfor forskjellige assosiasjoner om hva de to dreier seg om. Når begreper gir ulike forståelser, kan dette føre til misforståelser og i verste fall påvirke utfallet av saken.

Meahcit i flertall er praktiske områder som med sin gavmildhet gir oss levebrød eller livsutkomme, slik som multer, vilt, innlandsfisk, ved og emner til duodji. I og med at meahcci befinner seg i skogen, på multemyrer og ved fiskevann, har det nok vært både fristende og enkelt å oversette meahcci til utmark.

Oversettelsen er derimot ikke riktig, fordi meahcci er fylt med eget innhold både når det gjelder aktiviteter og relasjoner som vi har til levende skapninger og materielle ting. Mennesket gjennom sine aktiviteter og i møte med andre vesener i meahcci, frembringer innhold og egen logikk.

I meahcci, inngår mennesket som en del av en større helhet, og de relasjonelle båndene mellom mennesket og meahcci er derfor nære og tette. I meahcci finnes et system for hvordan fordeling av godene gjøres. Dette systemet samsvarer ikke med friluftslovens utmark.

Utmark er områder som ikke regnes for innmark etter friluftsloven, slik som skog, fjell og kystområder. Det er vanlig å assosiere utmark med rett til fri ferdsel, opphold og høsting. Det er også interessant å se hvordan utmark relateres til friluftsliv, mens meahcci er forbundet med birgejupmi (livsutkomme i form av mat og nødvendige materielle ting). De to begrepene relateres med andre ord til to helt ulike sfærer.

Meahcci er mer et praksisområde enn en bestemt plass. På samisk er det også betegnelser av områder som viser til bestemte praksiser, slik som luomemeahcci (område hvor det plukkes multer) eller muorrameahcci (vedskog). Meahcci er med andre ord ikke bare et fysisk landskap, men den består av møter og relasjoner mellom vesener som har egen vilje. Å ha omsorg for meahcci, er kanskje en mer dekkende beskrivelse av hvordan folk forholder seg til meahcci enn begrepet forvaltning.

Når vi oversetter meahcci til utmark, blir vi tvunget til en situasjon som ikke passer inn i logikken til den samiske meahcci-forståelsen. Feil oversettelse visker bort det opprinnelige innholdet i meahcci. Tradisjonelt har folk selv tatt vare på meahcci.

Fiskevann må brukes dersom de ikke skal overbefolkes. Bruken har vært sentral fordi man på den måten opprettholder liv og følger med på hva som skjer der. Uten bruk forfaller områder og de ressursene som er der.

Det har likevel vært regler for hvordan bruken skulle være. Fiskevann skulle ikke tømmes og rypefangsten kunne starte først når rypene er helt hvite, det vil si når sneen har lagt seg. Loven tillater imidlertid start av rypejakt i første del av september, mens rypekyllingene ennå er små. Faktorer som vær, vind, føreforhold, vannstand, temperaturforhold, bestandsvurdering og månefase har vært bestemmende for når du drar til meahcci.

Jens Ivar Nergård skriver i sin nyeste bok, Forsoning med tapt tid, om at oversettelse er utfordrende når vi mangler erfaring med det vi oversetter fra.

Meahcci er et godt eksempel på hvordan feil oversettelse gjøres, uten at oversetteren har gått grundig inn i betydningen av de to ulike begrepene.

© Ságat