En avfallshåndteringsplan for avfall som ikke er avfall

Blue Moon Norway sin talsperson i Norge går etter iFinnmarks artikkel av 4. mars «i rette» med både naturvernere, lokale fiskeinteresser, sjøsamiske organisasjoner og andre samiske interesser. Kommentaren er sendt til Miljødirektoratet 16.02 av Øystein Rushfeldt som et notat som verken er signert eller datert, men vi antar at Country manager for Blue Moon Norway har fullmakt til å uttale seg på vegne av Nussir ASA. Nussir ASA motsier egne konsekvensutredninger i svaret sitt, og trekker stadig frem i media at avfallet fra gruvedrifta «ikke er avfall», og at vi i organisasjonene må slutte å kalle det for det.

Selv om selskapet har skrevet en avfallshåndteringsplan for nettopp dette avfallet, som var utgangspunktet for høringa til Miljødirektoratet.Er ikke Nussir ASA sine konsekvensutredninger gode nok?

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sitt høringssvar er på 49 sider og lett tilgjengelig på vår nettside. Nussir ASA unngår å være konkret, men prøver seg på en generell antydning om at høringsinnspillet ikke er vitenskapelig begrunnet. Hvilke vitenskapelige kilder gruveselskapet savner, er det vanskeligere å forstå av disse vage uttalelsene. Kunnskapen det vises til er hentet fra selskapets egne konsekvensutredninger, i tillegg til Miljødirektoratets egen karttjeneste Naturbase og tilhørende faktaark, og Artsdatabankens Artskart. Samt Havforskningsinstituttet sine forskningsrapporter.

Feilinformerer om rødlista arter

Gruveselskapet hevder at rødlista fuglearter i området ikke er en aktuell problemstilling for en gruveavfallsplan som rammer minst 20 % av fjordens areal – ifølge dem selv. «Fugler» som selskapet skriver «som får sin føde tildekket av sedimenter fra avgangen. Disse fuglene dykker neppe til 60–90 m dyp der deponeringen foregår», hevder selskapet. Men det er jo nettopp det de gjør. Lomvi og polarlomvi som er kritisk trua og registrert i området, kan dykke så langt ned som til henholdsvis 150–200 meter på næringssøk, og er en del av norske sjøfuglbestander i fritt fall.

Nasjonalt har sjøfuglene 80 % tilbakegang siden 1970. Selskapet er derfor på meget tynn is når de uttaler seg om naturmangfoldet i Repparfjorden, som i utgangspunktet ikke er skikkelig utredet (i konsekvensutredningene viser selskapet blant annet til befaringer fra 1983). Sannheten er at det rødlista naturmangfoldet av nasjonal forvaltningsinteresse i området er stort, og det er da meget spesielt at selskapet bare trekker frem én fugleart, som de så feilinformerer om.

«Torskeeggene sprer seg», men det gjør ikke giftig gruveavfall?

Blue Moon Norway sin talsperson i Norge anerkjenner organisasjonenes innspill om at hele fjorden er gytefelt for torsk. At den også er en nasjonal laksefjord som leder til en nasjonal lakseelv, kommenteres ikke av gruveselskapet. Men de hevder at i alle fall torskeeggene fordeler seg over fjorden, på grunn av god utskiftning av vannet ved flo og fjære, og at dette ikke er den eneste gytefjorden vi har å «ta av».

Likevel motsier selskapet Havforskningsinstituttet i at partiklene fra sjødeponi vil kunne spre seg, og sier at «at det vil være mulig å begrense påvirkningen på miljøet til det definerte deponiområdet og at rehabiliteringen til et levedyktig miljø i deponiet vil ta kun noen få år». Havforskningsinstituttets modeller viste spredning utover deponiområder på 8,5 km², og i hele Repparfjorden inkludert elvedelta (37 km²), ut Sammelsundet og til Revsbotn, og enkelte partikler spredt helt til Magerøya og Sørøya.

Økosystemet forringet i inntil et halvt århundre, eller mer

Ikke bare er spredningen undervurdert, men selskapet mener avfallsområdet i sjøen vil ha levedyktig miljø innen «få år» – en påstand helt uten referanser. Her kommenterte organisasjonene selskapets egne konsekvensutredninger i innspillet sitt, som beskrev at det var forventet å ta 25 år (etter utslippsstopp) før ny naturlig sedimentering har begravd det giftige avfallet, og gjort det mulig for enkelte bunnlevende organismer å leve som før: dette for artene som kun behøver inntil 10 cm sediment, altså ikke alle.

Sjøanemone Foto: Erling Svendsen

Ifølge Naturvernforbundet kan man med en slik sedimentasjon som i dag forvente at det tar flere hundre år før den økologiske tilstanden er tilbake til normalen. Dette unngikk gruveselskapet å svare på i sitt brev til Miljødirektoratet, selv om de nevnte det at det ble hevdet.

Grenseverdier for metaller i fisk man ikke bør spise så mye av

Gruveselskapet ser også kritisk på at Havforskningsinstituttet (HI) har funnet forhøyede verdier av metaller i hysa i Repparfjorden. «Det er litt påfallende at denne undersøkelsen løftes frem akkurat nå, i en periode hvor Natur og Ungdom har nye aksjoner knyttet til Repparfjorden», sa talsperson Rushfeldt til iFinnmark den 4. mars.

HI viser til høye metallnivåer i fisk som gjør at å spise mer enn et halvt kilo fisk fra fjorden i uka allerede vil kunne være grunn til bekymring, snart 50 år etter siste sjødeponi. Vi skulle gjerne visst hvor lite fisk fra Repparfjorden og området rundt man trygt kan spise etter utslippene fra ønskede sjødeponi, og i de 50 årene som kommer etter dét er avsluttet.

Urfolksrett er ikke valgfritt – eller…?

Brevet fra gruveselskapet til Miljødirektoratet forholder seg i det store og det hele ikke til samiske rettigheter – enten det gjelder reindrifta eller sjøsamiske rettighetsforsvarere. Vi avgrenser oss til å vise til Bivdu, Sametinget og reindrifta sine uttalelser både nå og tidligere knyttet til Repparfjord-saken. Nussir ASA nekter å ta stilling til, og å snakke om, at de planlegger å utføre mulige menneskerettighetsbrudd.

Deres egne konsekvensutredninger har avdekka mulige menneskerettighetsbrudd for distriktene Fiettar og Fálá, på grunn av inngripen i kalvingsland og særverdiområder, samt hellige steder, sieidi.

Men som Natur og Ungdom liker å minne dem på: Urfolksrett er ikke valgfritt. Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor det ikke skal vises hensyn til urfolksrettigheter i Norge, i Finnmark og i Repparfjorden. Vi står sammen for å styrke naturbaserte, bærekraftige lokalsamfunn i Finnmark, som respekterer og benytter seg av naturens ressursgrunnlag i et evighetsperspektiv, for alle folk.

Repparfjord - båter Klubbukt Foto: Lone Bjørkmann

Industri-romantikk kontra naturvern og en evig livgivende Repparfjord

Verdigrunnlaget til det nordamerikanske gruveselskapet preger «panikkbrevet» til Miljødirektoratet, som åpenbart ikke er skrevet av fagpersoner som har bred kunnskap – både forskningskunnskap og tradisjonskunnskap om fjorden. Som naturvernere blir vi i tvil om dette svaret kan være godkjent av de utenlandske, profesjonelle eiere med høye krav til faglig redelighet og respekt for urfolksrettigheter. Alle land i hele verden har sluttet med avfallsdumping i livgivende fjorder, unntatt to. Det er kun et tidsspørsmål før den slag luksusforbruk av våre unike fjorder blir forbudt, også i Norge. Her kan du lese Naturvernforbundet/Natur og Ungdom sin høringsuttalelse

© Ságat