Finnmarksloven har som formål å forvalte til beste for innbyggerne i Finnmark. Finnmarks egen lov gir muligheter for å prise jakt og fiske annerledes, og gi bosatte i Finnmark fordeler samtidig som personer bosatt utenfor fortsatt har tilgang.

Vi har som mål å være garantist for lokalbefolkningens tilgang til jakt og fiske på Finnmarkseiendommen. Hva dette innebærer vil det være ulike forventninger om, avhengig av hvem man spør. Når FeFo nå markerer 20 år, kan det være på sin plass å se litt nærmere på hvordan utmarksforvaltningen vår har blitt.

Storviltjakt er en rettighet for bosatte i Finnmark, og det gjør at jaktlag bosatt utenfor Finnmark ikke lenger kan delta i konkurranse om elgjakttilbudene. Vi som bor i Finnmark har fått bedre tilgang til elgjakt. Forvaltningen har stort sett vært en videreføring av et godt fungerende bestandsplanarbeid med kommunene og med brukerforeninger.

Regelverket har vært revidert flere ganger og er preget av ønskene til våre elgjegere. Vi har årlige trekninger med ettårige avtaler, og gått fra papirmølle til digital løsning, med jaktleders side og egenveiing av elgskrotter. Vi tildeler hvert år om lag 1 000 elg på Finnmarkseiendommen, fordelt på over 300 jakttilbud.

FeFo har ved flere anledninger senket prisene på elgjakt, og prisene for elgjakt er de laveste i Norge. En elgokse på 200 kilo koster 12 200 kr på Finnmarkseiendommen, og 17 800 kr hos et fjellstyre i Gudbrandsdalen. Vi ønsker å få flest mulig finnmarkinger ut på jakt, og har avtaler om opplæringsjakt i Tana og i Alta.

Innen småviltforvaltningen har det skjedd endringer i administrasjonen av jakta. Om lag 3 000 bosatte i Finnmark og 2 000–5 000 bosatte utenfor Finnmark kjøper jaktkort hvert år. Vi har gått fra uregulert jaktutøvelse og lave priser for alle, til regulert forvaltning gjennom jaktfelter og tilgangsstyring. Bosatte i Finnmark har fortsatt tilnærmet fri tilgang til alle områder........

© Ságat