I oktober er det 82 år siden sovjetiske soldater frigjorde Øst-Finnmark. Seks år tidligere sendte den samme staten min farfars søster i arbeidsleir. Begge deler er vår historie. Den må vi i Finnmark fortelle selv.

Vi har ingen fotografier av Armida. Hun ble arrestert 31. mai 1938 og dømt til fem års arbeidsleir, anklaget for spionasje. Hvor hun ble sendt, og hva som skjedde med henne, vet jeg ikke.

Farfars eldste søster Armida var født i Sulitjelma og oppvokst ved Litsafjorden på Kola. Da familien flyttet til Vardø i 1914, ble hun igjen. Farfar og de to yngre søsknene overlevde og fikk barn, barnebarn og oldebarn i Norge.

Armida forsvant i Sovjetunionen. Sommeren 1940 ble Hilja, Lilja og Andrea deportert til Karelen. Trolig var de hennes tre døtre. Hva som skjedde med dem, vet jeg ikke. I 1989 ble dommen mot Armida opphevet som urettmessig.

En annen slektning, Maria Regina, ledet en barnehage på Kola. Også hun ble anklaget for spionasje. Hun ble skutt i Leningrad 22. oktober 1938.

De var to av mange ofre for Stalins utrenskninger på Kola, der finner og nordmenn ble særlig hardt rammet. Språk, utenlandsk bakgrunn og slekt over grensen kunne vekke mistanke. Armida hadde finsk mor, svensk far og søsken i Vardø.

En markering av frigjøringen kan ikke romme hele historien. Men når frigjøringen brukes som bevis på et ubrutt vennskap, hører også Armida med.

Hva takken blir brukt til

I 2019 deltok jeg på markeringen av frigjøringen i Kirkenes. Russiske representanter ga norske fylkespolitikere oransje og svarte Sankt Georg-bånd.

Båndene skulle hedre........

© Ságat