Det har etablert seg som en god politisk historie at Norge bør se til Nord-Sverige. Politikere, næringslivsaktører og kommentatorer peker på svensk industri, svenske gruver, batterifabrikker, kraftutbygging og befolkningsvekst som et forbilde Norge må lære av. Men det finnes en annen virkelighet. Gruvekommuner mister folk. Kommuner blir sårbare når hele fremtiden bindes til enkeltprosjekter. Velferden tappes for arbeidskraft. Og for samiske samfunn kommer regningen i tillegg: tap av land, rettigheter, flyttleier, beiteområder og naturgrunnlag.

Det skjules mye i tallene som brukes for å løfte Nord-Sverige som et forbilde. Norrbotten og Västerbotten omtales som én samlet suksesshistorie, selv om utviklingen er svært ulik fra sted til sted. Vekst i Umeå, en universitetsby litt nord for Trondheim, sier lite om hvordan det går i gruvekommunene i Norrbotten. Likevel brukes slike tall og gir inntrykk av at hele Nord-Sverige blomstrer. Derfor må vi skille mellom vekst i enkelte byer og utviklingen i de områdene som faktisk bærer kostnadene av gruvedrift, kraftutbygging og arealinngrep.

Tall fra Regionfakta, som bygger på Statistiska centralbyrån, viser at Norrbottens län (fylke) samlet har gått ned med 2,9 prosent i folketall i perioden 2000 til 2025. I samme periode har Sverige som helhet vokst med 19,4 prosent. I Norrbotten er det først og fremst Luleå og Piteå som har hatt vekst, mens mange andre kommuner har hatt tydelig tilbakegang. Kiruna har gått ned med 8 prosent, Gällivare med 14,6........

© Ságat