Hvor mange nordmenn i har dag kunnskap om og tilgang til vår krigshistorie 80 år etter dens avslutning?

Finnmark ble sterkest rammet av 2. verdenskrig, men har i dag få fysiske krigsminner igjen.

Over 330 finnmarkinger mistet livet under krigen ifølge tall fra historiker Arvid Petterson. Det er nesten 20 % av alle sivile liv som gikk tapt i Norge!

For å beskrive «Finnmarkskrigen» og konsekvenser, må jeg først sette den i kontekst av utviklingen i våre naboland den gang; Sovjet-unionen og Finland.

Finlands innsats i krigen er verdt mange ord. De hadde tapt i vinterkrigen mot Russland i 1939–40.

Stalin ønsket en avtale med Hitler i 1939, der Polen ble delt mellom dem. Molotov–Ribbentrop-pakten (også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten), var en avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen. Navnet fikk den fordi den ble fremforhandlet av de to lands utenriksministre.

Sammen hærtok kommunisten Stalin og nasjonalsosialisten Hitler Polen og delte landet mellom de to diktatorene – slik den hemmelige delen av pakten forutsatte. I tillegg skulle Sovjetunionen få deler av Finland.

Finland aksepterte selvsagt ikke dette, og i november 1939 startet derfor vinterkrigen som kostet rundt 60.000 finske soldater livet og ga Stalin makt over Finland.

Da Sovjetunionen skjønte de var lurt av Hitler, gikk de til forsvarskrig mot Tyskland i juni 1941. I håp om overlevelse som selvstendig nasjon valgte Finland kompaniskap med Tyskland fra 1940/41.

Finland så et håp etter å ha tapt vinterkrigen om å være på lag med Tyskland for å slå Sovjetunionen tilbake gjennom det Finland nå kalte «Fortsettelseskrigen». Finland ville forståelig nok ha tilbake de områder de tapte under vinterkrigen.

Dette godtok selvsagt ikke Stalin. De presset Finland til å avslutte sin fortsettelseskrig på lag med tyskerne, og inngå avtale med Sovjet. Det skjedde ikke før 15. september 1944.

De tyske militære ledere innså da at de ikke lenger hadde Finland som «alliert». Militærledelsen ga ordre om Operation Nordlicht; tilbaketrekninger av alle tyske styrker fra Nord-Finland, Finnmark og Murmansk-fronten.

Tyskerne brukte Stalins berømte metode fra Ukraina på 1930-tallet: Den brente jords taktikk.

Både matforsyning, fjøs, hus og offentlige bygninger i Lappland, Finnmark og Nord-Troms skulle brennes. All infrastruktur som strøm, vann, veier, bruer og havner skulle ødelegges.

Slik ble dette til brannhøsten i finnmarkingenes minne. I løpet av noen........

© Ságat