De siste dagenes utvikling i drivstoffprisene har satt manges nødvendige bilbruk og økonomi på kraftig prøve. I disse dager er det rundt åtte kroner forskjell mellom bensinprisene i Norge og i Sverige. Det utgjør 480 kroner på en 60-literstank. I politisk kvarter sa finansminister Jens Stoltenberg at strøm har en særegen posisjon i norske husholdninger, mens drivstoff ikke har det på samme måte.

På tross av at elbilsalget i Norge går så det suser går fremdeles to tredjedeler av bilparken på flytende drivstoff. Det er også store demografiske forskjeller innenfor de ulike drivlinjene. En undersøkelse gjort av InFact for KNA i 2025 kjører seks av ti bilister med inntekt på over 900.000 elbil, mens bare 26 prosent av de med inntekt på under 600.000 kjører elbil. Geografisk er forskjellene enda større, for mens de mest grisgrendte kommunene har en elbilandel på 5 prosent har Oslo, Bergen og Bærum en elbilandel på 50 prosent.

De høye drivstoffprisene treffer de med dårligst råd og de som trenger bilen mest med kirurgisk presisjon og bidrar til å øke forskjellene mellom by og land og fattig og rik. Både KNA og FrP har derfor over flere år bedt regjeringen senke drivstoffavgiften for å utjevne disse forskjellene, slik blant annet Sverige har gjort. I stedet foreslo Støre-regjeringen å øke drivstoffavgiftene i sitt forslag til statsbudsjett for 2026, før Sp fortjenestefullt fikk reversert det meste av økningen.

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland sa denne uken på NRK at drivstoffprisene må betraktelig opp fra 25 kroner literen om det skal føre til at folk lar bilen stå. Dette er en analyse vi deler, fordi folk er avhengig av bilen og kjører ikke for moro skyld. Du skal ikke så langt utenfor Oslo sentrum før du finner folk som er fullstendig avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå i hop. Noen steder er det verre enn andre – og paradoksalt nok er det i distriktene enda dyrere for drivstoff enn i de bynære områdene.

Klimamålene er et argument vi gjerne møter som et motargument når vi foreslår å kutte drivstoffavgiften. Samtidig er ikke dette det eneste samfunnsmålet vi har satt oss. Det målet som, i hvert fall inntil nylig, var adelsmerket for den norske modellen var at vi skal være et egalitært samfunn med små forskjeller og lik tilgang på ressurser, herunder mobilitet. Dette har over noe tid vært i spill gjennom bilpolitikken. Om man setter det på spissen får flertallet som enten har god råd eller bor i byene (eller begge deler) støtte til elbillading, mens de med dårlig råd som kjører bensin- eller dieselbil får stadig økte kostnader.

Når drivstoffprisene skyter i været, skyter også forskjellene i været. Derfor bør en regjering som har gjort seg til talspersoner for vanlige folk forstå og redusere avgiftene slik at prisene blir lavere og samtidig dempe inflasjonsfaren.

© Ságat