For Samisk arbeiderfellesskap er dette både alvorlig og ikke minst svært beklagelig overfor to av bærebjelkene i det samiske samfunnet, som også er blant de som sterkest kjenner konsekvensene av politiske beslutninger på kroppen.

Sametinget har vedtatt å opprette et demokratiutvalg som skal se på maktstrukturer og demokratisk deltakelse i samiske samfunn. Det er et viktig arbeid. Skal samisk demokrati utvikles videre, må vi forstå erfaringene og kunnskapen til dem som lever midt i de samfunnene politikken handler om.

Samisk Arbeiderfellesskap fremmet forslag om to representanter fra samiske primærnæringer i utvalget – én fra en sjøsamisk fiskeriorganisasjon Bivdu og én fra reindriftens næringsorganisasjon NRL. Forslaget fikk ikke flertall.

Flertallet med blant annet NSR og Nordkalottfolket valgte dermed å holde nettopp de miljøene som over tid har stått i de mest krevende møtene med statlig makt, utenfor et utvalg som skal analysere maktforhold. Det er vanskelig å forstå.

Historien viser hvorfor dette er alvorlig. Langs kysten har samiske samfunn i generasjoner opplevd at beslutninger om naturressurser og livsgrunnlag blir tatt langt unna fjordene der folk faktisk lever av dem. Fiskeripolitikken de siste tiårene har ført til store endringer i kystsamiske områder. Da kvotesystemet ble innført etter torskekrisen rundt 1990, falt mange fjordfiskere utenfor fordi de ikke hadde fangsthistorikk som oppfylte de nye kravene. For mange lokalsamfunn langs kysten betydde dette at en sentral del av næringsgrunnlaget gradvis forsvant.

Når beslutninger om ressursforvaltning tas langt fra dem som berøres, oppstår det en avstand mellom politikk og hverdag. Nettopp denne avstanden er noe demokratiutvalget skal analysere. En avstand organisasjonen Bivdu har førstehåndskjennskap til. Organisasjonen arbeider for sjøsamiske fiskere og med spørsmål knyttet til fjordfiske, ressursforvaltning og sjøsamiske rettigheter. De har i flere år arbeidet for å få anerkjent konsultasjonsrett med staten, en rett Sametinget selv har anerkjent.

En annen samisk næring som gjennom generasjoner har stått i direkte møte med statlig regulering og forvaltning er reindriften, representert av organisasjonen Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Begge organisasjonene representerer kunnskap, erfaringer og kompetansemiljøer som er helt sentrale dersom man faktisk ønsker å forstå maktforholdene i samiske samfunn.

Når NSR og Nordkalottfolket velger å utelukke en så sentral representasjon for disse organisasjonene i dette utvalget, svekker det utvalgets evne til å fange opp sentrale deler av det samiske samfunnet. Viktige erfaringer og perspektiver blir stående utenfor. Vi mener dette ikke bare er uheldig, men også et tap for arbeidet, og beklageligvis nok et svik mot det sjøsamiske.

Gjennom arbeidet med å dokumentere fornorskingspolitikken ble det samlet historier fra mennesker i hele Sápmi. Mange fortalte om tap av språk, svekket kultur og opplevelsen av at viktige beslutninger ble tatt over hodet på dem.

Langs kysten handlet mange av disse erfaringene nettopp om forholdet mellom lokalsamfunn og ressursforvaltning. Da rapporten senere ble behandlet i Stortinget, ble det vedtatt tiltak knyttet til språk, kunnskap og forsoningsarbeid.

Men spørsmålene om sjøsamiske rettigheter til naturressurser og næringsgrunnlag ble i liten grad fulgt opp.

Dermed står noen av de mest grunnleggende spørsmålene fortsatt åpne: Hvem skal ha innflytelse over ressursene i områdene der samiske samfunn fortsatt er levende? Og hvem får faktisk delta når beslutningene tas?

Demokratiutvalget skal analysere maktforhold og påvirkningsmuligheter i samiske samfunn. Da burde også erfaringene fra sjøsamisk fiske og reindrift være en del av kunnskapsgrunnlaget. I stedet fikk vi en situasjon der partier som utad fremstår som uenige, fant sammen når makt skal brukes. Resultatet er at både kyst og det reindriftssamiske blir holdt utenfor.

Sjøsamisk fiske og samisk reindrift er ikke bare næringer. De er kulturbærere, livsformer og en del av grunnlaget for levende samiske samfunn. Skal vi forstå maktforholdene i Sápmi, må vi også lytte til dem som lever av naturgrunnlaget. Demokrati bygges ikke gjennom forhandlinger på bakrommet, det bygges i lokalsamfunnene. Vi bygger tillit når mennesker kjenner seg igjen i beslutningene som tas.

Nordkalottfolket ga det sjøsamiske og de samiske primærnæringene mange løfter i valgkampen, men det er tydelig at når politikken utføres i praksis er disse ordene bare det, kun ord. For Samisk arbeiderfellesskap er de samiske primærnæringene en viktig grunnbjelke i samfunnet vårt. Derfor er vårt løfte tydelig: Vi skal ikke bare snakke om dem, vi skal sikre dem plass, påvirkning og gjennomslag i politikken. Vi vil fortsette å stå opp for det sjøsamiske og de andre samiske primærnæringene i praksis hver dag, og hver gang, beslutninger tas.

Dere kan regne med oss.

© Ságat