Stans svindelannonsørene!

Hver dag tillater Meta at norske Facebook-brukere eksponeres for svindelannonser. Det er på høy tid at myndighetene stiller krav om at Meta og de andre plattformene kjenner identiteten til dem som annonserer.

Ved å skyve ansvaret over på Johan Golden og andre misbrukte profiler, kan Meta frede sin egen forretningsmodell og fortsette å selge annonser til anonyme svindlere, skriver kronikkforfatterne.

Denne uken har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung innkalt til en rundebordskonferanse for å diskutere hvordan digital svindel av norske innbyggere skal bekjempes.

Et av svindlernes beste verktøy er Facebook. Der tillates svindelannonsører å stjele ansiktene til noen av Norges mest kjente mennesker, forfalske utsagn og misbruke merkevarene til norske redaktørstyrte medier med høy tillit i befolkningen.

Noen kjente nordmenn utnyttes så ofte i disse falske annonsene at de nesten kan regnes som «fast ansatt». Det gjelder medieprofiler som Anne Lindmo og Johan Golden, finanskjendiser som Petter Stordalen og Nicolai Tangen, sjakkstjernen Magnus Carlsen og legen Kaveh Rashidi, men også statsminister Jonas Gahr Støre og kongen.

De mest misbrukte mediene er VG, NRK, Nettavisen, Dagbladet og TV 2. Dette er institusjoner som over tid har bygget opp tillit ved å følge presseetiske regler.

«For mange er det å bli svindlet en personlig tragedie»

«For mange er det å bli svindlet en personlig tragedie»

Når Meta lar kriminelle kapre disse merkevarene, er det ikke bare logoer som stjeles, de stjeler publikums trygghet. Hvis folk slutter å stole på nyhetene fra NRK og VG, rakner den offentlige samtalen.

Hensikten til svindlerne bak Facebook-annonsene er å bedra brukerne ved å lokke dem inn i finansielle svindeloperasjoner, få dem til å kjøpe ubrukelige «helseprodukter» eller bytte sparepenger mot falsk kryptovaluta. Et tilfeldig klikk kan utvikle seg til et økonomisk mareritt.

I NRK-serien Golden vs. Zuckerberg viser Johan Golden hvordan: Straks kontaktinfoen hans ble registrert, begynte telefonen hans å ringe.

Når svindlerne får «napp» flyttes dialogen med offeret raskt til krypterte plattformer som Telegram. Her starter den sosiale manipuleringen, og gjennom personlig oppfølging posisjonerer svindleren seg som en alliert på offerets side mot «systemet». Siste etappe er overføring av penger til et falskt investeringsselskap eller en nettbutikk uten varer.

Bankene forsøker å stanse slike overføringer, men lykkes langt fra alltid. Den som blir svindlet sitter igjen blakk, flau og fortvilet. For mange er det å bli svindlet en personlig tragedie.

«Et av svindlernes beste verktøy er Facebook»

«Et av svindlernes beste verktøy er Facebook»

Plattformselskapene tjener milliarder på misbruket av våre merkevarer.

Nå krever vi handling.

I et historisk samarbeid har Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK utarbeidet rapporten Fremtidens redaktørstyrte medier 2035, som ble lagt frem 5. mars.

Sammen tar vi ansvar for å videreutvikle det særegne, norske mediemangfoldet, og sikre en plass for norsk journalistikk og norsk innhold i en fremtid som kan bli enda sterkere preget av internasjonale plattformselskaper.

På noen punkter trenger vi drahjelp. Ett av dem er svindelannonsene. Myndighetene må kreve at alle annonsører identifiserer seg. Anonyme svindlere må ikke lenger få kjøpe seg tilgang til norske forbrukere.

Meta og de andre plattformselskapene er blant verdens mest verdifulle. Håndteringen av svindelannonser viser hvorfor: For hver visning tjener Meta mer penger. Profitt trumfer brukersikkerhet.

«De stjeler publikums trygghet»

«De stjeler publikums trygghet»

Konfrontert med problemet, svarer Meta at de gjør sitt beste. Men i et møte med norske medier i vinter, anbefalte Metas representanter profiler å bruke selskapets ansiktsgjenkjenningsverktøy for å beskytte seg.

Ved å skyve ansvaret over på Johan Golden og andre misbrukte profiler, kan Meta frede sin egen forretningsmodell og fortsette å selge annonser til anonyme svindlere. Å overlate sikkerheten til Metas eget verktøy, blir som å la reven passe hønsegården.

Vi er overbevist om at svindlerne kan stanses. Men det krever at myndighetene setter hardt mot hardt:

Det må stilles krav om at plattformene kjenner identiteten til alle som skal rette annonser mot norske brukere.

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.

Før var det skamfullt. Nå er det big business og noe vi «må ha»

Logikk på Hardangervidda

NRKs beste bilder i 2025

Netthandel og nettsvindel

Åtvarar mot aukande cybersvindel: – Trur ikkje på politiet

Før var det skamfullt. Nå er det big business og noe vi «må ha»

Fra å bli oversett som hysteriske kvinnegreier, er overgangsalder noe det snakkes mye om. Men grensen mellom sykeliggjøring og bagatellisering kan være hårfin. Og kostbar.

Si meg at du ikke får litt vondt i magen

Norske seksåringer ble del av et stort digitalt eksperiment da nettbrettene rullet inn i småskolen. Nå vil regjeringen skru skjermene av igjen. Men hva med barna som vokste opp midt i forsøket?

Ikke rart han skalv i stemmen

Joachim Trier har kjempet hardt for Oscaren sin. I natt skrev han norsk filmhistorie.

Så, hvor mange Oscar har «Affeksjons­verdi» egentlig kjangs på?

Kaldt vann i blodet nå.

Logikk på Hardangervidda

Kvistede skiløyper truer villreinen. Men 1500 helikopterlandinger er visst helt innafor.

Jeg er ikke overskriften

Hver gang en kriminalsak med ordet innvandrer nevnes i media, mister jeg troen på meg selv. Drømmer og ambisjoner trekker seg stille tilbake.

E-post: ytring@nrk.no

Redaktør: Ole Eivind Henden

Delta i NRK-programmer

Delta i NRK-programmer

Informasjonskapsler (cookies)

Informasjonskapsler (cookies)

Eksterne produksjoner

Retningslinjer og design

Eksterne produksjoner

Retningslinjer og design

© NRK