Renteøkning er feil medisin

Vi tjener mer, men sitter igjen med mindre. Dette er en krise i sakte film.

Vi kjøpte bolig slik vi ble oppmuntret til, og lånte det reglene åpnet for. Nå trengs det flere verktøy enn bare boligrenta for å dempe prisstigningen, skriver Trym Joakim Ulriksen.

Jeg er lektor i videregående skole med mastergrad og fast jobb. Kona mi jobber også. Vi har et hus utenfor Fredrikstad med et boliglån som var fullstendig fornuftig da vi tok det opp. Vi er midt i det norske normalsjiktet.

Likevel blir det mindre igjen hver måned. Ikke fordi vi lever over evne, men fordi kostnadene ved bare å bo har eksplodert. I 2020 brukte en typisk norsk husholdning 22 prosent av inntekten på bokostnader. I dag er tallet 33 prosent.

På fire år har bolig gått fra å ta en drøy femtedel til en tredjedel av alt vi tjener etter skatt. Og nå vil Norges Bank heve renten ytterligere.

Da mine foreldre kjøpte sin første bolig, kostet den rundt tre ganger årsinntekten. I dag koster en gjennomsnittlig bolig fem ganger. Det betyr at min generasjon lånte seg inn i boligmarkedet med en gjeldsbyrde som er fundamentalt annerledes enn den våre foreldre bar.

Mange fikk dessuten hjelp fra foreldre som stilte egen bolig som tilleggssikkerhet, noe som innebærer at den reelle gjeldsbyrden for mange unge er enda høyere enn deres egen inntekt tilsier.

«Problemet er ikke at norske familier bruker for mye.»

«Problemet er ikke at norske familier bruker for mye.»

Vi gjorde det fordi samfunnet ba oss om det. BSU-ordningen, skattefradraget for boliglånsrenter, og hele den norske eierlinjen pekte i samme retning: Kjøp bolig. Bankene lånte oss pengene innenfor rammene myndighetene satte.

Årets lønnsoppgjør gir meg kanskje 20.000 kroner netto i året. Den signaliserte renteøkningen koster husholdningen vår omtrent like mye.

Legger man til kommunale avgifter som har steget 8 til 10 prosent, matvarer som er opp 20 til 30 prosent på 3 år, og forsikringer som har steget 40 prosent, er hele lønnsoppgjøret spist opp før vi rekker å merke det.

Vi sitter igjen med mindre frie midler enn for fire år siden, til tross for at vi tjener mer. For enslige forsørgere og unge som kjøpte bolig in 2021, er dette ikke en ulempe. Det er en krise i sakte film.

Frie disponible midler er pengene til å leve, ikke bare overleve. Det er ferien som droppes, vedlikeholdet som utsettes, restauranten i nabolaget som mister en gjest, håndverkeren som ikke blir bestilt.

Når de pengene forsvinner fra hundretusenvis av husholdninger samtidig, er det ikke bare familiebudsjetter som krymper. Det er hele den lokale økonomien som mister kunder.

«Hele lønnsoppgjøret er spist opp før vi rekker å merke det.»

«Hele lønnsoppgjøret er spist opp før vi rekker å merke det.»

SSBs ferske rapport viser at realinntektene i snitt har økt, og det stemmer. Men realinntekt måles mot konsumprisindeksen, og den fanger knapt opp det som har truffet boligeiere hardest: selve rentekostnaden.

Den generasjonen som kjøpte bolig til tre ganger inntekten sitter i dag med nedbetalt gjeld og full effekt av lønnsveksten. For de av oss som kjøpte til fem ganger inntekten, forsvinner lønnsøkningen rett inn i boliglån.

Norges Bank fant selv at 40 prosent av husholdningene har under 30 prosent av inntekten igjen etter faste utgifter. At gjennomsnittet ser greit ut betyr lite når det er fordelingen som er problemet.

Norges Bank hever renten fordi inflasjonen er 3,6 prosent. Men det er verdt å spørre hva som faktisk drev den opp.

Drivstoffprisene steg 17,9 prosent på én eneste måned i mars, det kraftigste hoppet SSB noensinne har målt, fordi krigen i Midtøsten sendte oljeprisen til 118 dollar fatet.

Kaffeprisene er opp 20 prosent. Sjømat er opp over 6. Alt dette er priser som settes i internasjonale markeder, fullstendig utenfor rekkevidde for norsk rentepolitikk.

Styringsrenten er et verktøy som er laget for å bremse en økonomi der folk har for mye penger og kjøper for mye. Men er det virkelig situasjonen vår? Problemet er ikke at norske familier bruker for mye.

Vanlige folks boliglån blir brekkstang for å dempe en prisvekst vi ikke har skapt, skriver Trym Joakim Ulriksen.

Problemet er at krig, råvarepriser og en svak krone har gjort det dyrere å importere ting vi uansett trenger, og at bedrifter i markeder uten reell konkurranse sender hele regningen videre uten å ta i sine egne marginer.

For prisene stiger ikke bare fordi kostnadene stiger. De stiger også fordi de som setter prisene kan la dem stige. Tre selskaper kontrollerer 97 prosent av det norske dagligvaremarkedet, og ble i fjor bøtelagt 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid.

«Det er ferien som droppes, vedlikeholdet som utsettes.»

«Det er ferien som droppes, vedlikeholdet som utsettes.»

DNB leverte 53 milliarder i overskudd i 2025, i stor grad fordi de hevet boliglånsrenten raskere enn de hevet innskuddsrenten. Forsikringspremiene har steget 40 prosent på tre år.

Drivstoffmarkedet er så konsentrert at Konkurransetilsynet nylig forlenget tiltak mot koordinert prissetting i fem nye år.

Mønsteret er det samme overalt. Noen få aktører dominerer, konkurransen er for svak til å presse marginene ned, og overskuddene flyter oppover til aksjonærer, kraftselskaper og forsikringskonsern, mens regningen sendes nedover.

Det finnes dessuten et paradoks som fortjener mer oppmerksomhet: Flere av de største postene i konsumprisindeksen, som husleie, strøm og bilfinansiering, er kostnader som faktisk øker når renten stiger.

Utleiere velter økte lånekostnader over i husleien. Nettselskaper som finansierer infrastruktur med gjeld, sender rentekostnaden videre i nettleien. Renteøkningen driver med andre ord opp den samme inflasjonen den er ment å bekjempe.

«Vi fulgte reglene. Vi kjøpte bolig slik vi ble oppmuntret til.»

«Vi fulgte reglene. Vi kjøpte bolig slik vi ble oppmuntret til.»

Ingen argumenterer for å gi opp inflasjonsmålet. Men å forsvare målet betyr ikke at det eneste svaret er å gjøre det dyrere å ha boliglån.

Gi Konkurransetilsynet reelle fullmakter til å bryte opp konsentrerte markeder, ikke bare bøter som ankes i årevis.

Innfør midlertidig husleietak slik at utleiere ikke fritt kan velte hele rentekostnaden over på leietakere som allerede bruker det meste av inntekten på å bo.

Nettleien skal opp 25 prosent frem mot 2030, men investeringene handler om å koble på datasentre og industri, ikke om husholdningenes forbruk. Flytt den kostnaden dit den hører hjemme.

Til sist lever vi i en økonomi der boligformue er skjevere fordelt enn noensinne, og mer av skattetrykket burde ligge på eiendom og formue i stedet for på arbeidsinntekt, slik at de som er i etableringsfasen beholder mer av det de tjener.

Alt dette ville dempet inflasjonen. Men det ville gjort det ved å ta fra dem som har for mye, ikke fra dem som allerede har for lite.

Norges Bank gjør jobben sin med det verktøyet de har, og jeg forstår logikken. Men det jeg ikke forstår er hvorfor renten presenteres som det eneste alternativet, mens de reelle prisdriverne får stå i fred.

«Vi sitter igjen med mindre frie midler enn for fire år siden.»

«Vi sitter igjen med mindre frie midler enn for fire år siden.»

Vi fulgte reglene. Vi kjøpte bolig slik vi ble oppmuntret til. Vi lånte det vi fikk lov til.

Nå brukes den gjelden som brekkstang for å dempe en prisvekst vi ikke har skapt, forsterket av markeder ingen ser ut til å ville ta tak i.

Det minste vi kan forvente er at noen spør om det finnes en bedre vei.

(Kronikken har også vært publisert hos Aftenposten.)

Les også Når høye renter «ikke funker», hvorfor har vi det da?

Les også Noregs Bank om renteforvirring: – Vi har ei litt anna oppfatting av dette

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.

Ventet på sykepengene – måtte bruke penger fra sparekonto

Ligger an til 50.000 mer i lønn: – Hva er vitsen hvis vi bare betaler mer i renter?

På skolen har vi knapt råd til service på symaskinen. Så kommer Fæbrik og skal tjene tusenvis av kroner på oss.

Om regjeringen vil bekjempe fattigdom, hvorfor ikke gi pengene direkte til de fattige?

Velgerne styrer unna styring

Hver tredje norske velger vil ha Frp-politikk. Fjorårets valgresultat var bare en forsmak. Trenden er at stabil styring blir vanskeligere å få til.

Skyggen som fulgte meg

Å bli stalket i ti år forandrer et menneske. Det bryter ned tryggheten i eget hjem, egen kropp og i relasjonene til dem du er glad i.

Pappa, kan du lese for meg?

Dagens fedre vil være mer til stede. Likevel er det ofte de små øyeblikkene som glipper i hverdagen.

Jeg trodde jeg hadde det så bra. Men det var da det begynte å gå galt.

E-post: ytring@nrk.no

Redaktør: Sofie Gran Aspunvik

Delta i NRK-programmer

Delta i NRK-programmer

Informasjonskapsler (cookies)

Informasjonskapsler (cookies)

Eksterne produksjoner

Retningslinjer og design

Eksterne produksjoner

Retningslinjer og design

© NRK