Du er ansatt for mer enn deg selv

En bedrift er mer enn en samling med enkeltmannsforetak.

Noen ganger er poenget med at du er på jobb ikke at du trenger de andre. Det kan være at de andre trenger deg, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Hvis en jobbkandidat hadde sagt til meg at kollegenes spontane spørsmål stort sett er forstyrrelser, at samtaler ved kaffemaskinen er bortkastet tid, og at han selv vet best når det er nødvendig å møte andre mennesker, ville jeg blitt usikker på om jeg burde ansette ham.

Ikke fordi jeg trenger noen til å dekke mitt sosiale behov. Men fordi jeg ville lurt på om kandidaten egentlig forstår hva det innebærer å være del av en bedrift.

Det var den følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest Richard-Løvehjerte Rosendahls kronikk «Jeg har sluttet med kontor» på NRK Ytring.

Bakgrunnen er blant annet debatten om at DNB vil redusere muligheten for hjemmekontor. Rosendahl forsvarer det å jobbe hjemme, alene og i fred.

Det er i seg selv helt legitimt. Jeg jobber også bedre hjemme med enkelte oppgaver.

Problemet er menneskesynet som følger med.

«Det kan være at de andre trenger deg.»

«Det kan være at de andre trenger deg.»

Hos Rosendahl blir kollegene først og fremst mennesker som forstyrrer. De snakker for lenge, forteller uinteressante historier, fyller stillheten og kommer bort med spørsmål som koster ham konsentrasjon.

Selv tenker han klart, ser sammenhenger og løser problemer når han får være i fred. Det er en ganske høy vurdering av egen fortreffelighet, og en tilsvarende lav vurdering av hva kollegene kan tilføre.

En bedrift er tross alt ikke en samling enkeltmannsforetak som tilfeldigvis fakturerer samme........

© NRK