Tek-selskapene gnir seg i hendene når regjeringen vil ha aldersgrense på sosiale medier.

Med regjeringens forslag kan dataen knyttes til hvem du er eller hvor gammel du er, skriver kronikkforfatteren.

Regjeringen vil beskytte barn på nett. Det er et legitimt mål. Problemet er virkemiddelet.

Katrine på 13 år ønsker å opprette en profil på TikTok. Med regjeringens forslag må hun faktisk bevise alderen sin. Det samme må faren, læreren, naboen, du og jeg når vi skal inn på noen av disse plattformene.

«Regjeringens forslag går i feil retning»

«Regjeringens forslag går i feil retning»

Det er her problemet ligger.

For at TikTok skal kunne slippe henne inn, eller stenge henne ute, må alderen kontrolleres. I praksis betyr det BankID, pass, ansiktsskanning eller en annen form for identifikasjon. Uansett metode skapes et nytt punkt der identitetsdata må overleveres til noen.

Det er et personvernhelvete.

Kanskje lurer Katrine på hvorfor jeg synes dette er så ille. Hvorfor er det skadelig at en tjeneste vet hva hun gjør på mobilen sin? Svaret er enkelt: Data gir makt. Når andre har mye informasjon om oss kan de påvirke, utnytte eller begrense.

Et eksempel er anbefalingsalgoritmer. De avgjør hvilke videoer vi ser, hvilke konflikter vi dras inn i, hvilke kroppsidealer vi møter, og hvilke politiske eller kulturelle miljøer vi eksponeres for. Slike systemer er allerede bygget på enorme mengder atferdsdata.

Med regjeringens forslag kan dataen knyttes til hvem du er, eller hvor gammel du er. Da kan dataen om Katrine bli mer presis, mer verdifull og farligere om den lekkes, selges eller........

© NRK