Den tyrkiske ministeren var, som undertegnede, medlem av Europarådet. Et råd som setter søkelys på menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Han visste lite eller ingenting om mitt israelsvennskap, (Det var før google og AI) men han hadde dyp aversjon mot terror og vold. Og han mente at Israel ble hatet av Iran, som brukte sine medsammensvorne for å knekke den lille jødiske nasjonen. Og at Hizbollah var plassert i Libanon for denne oppgaven.

Da er det en seier hvis Libanon nå klarer, på grunn av at Israel og USA har svekket Iran så fundamentalt, å riste av seg det iranske nærværet i sin nasjon. Dette nærværet har så fundamentalt knekket det lille landet, med en hovedstad som på 60-70 tallet ble kalt Midtøstens Paris.

Hva har skjedd i Libanon

1943: Libanon blir en stat. Bare fem år før Israel fikk slik status.

1948: Araber, inkludert Libanon, invaderer Israel, da landet erklærer sin selvstendighet. Verdens største nasjoner anerkjente Israel, men 100 000 palestinere flykter til Libanon. Jordan okkuperer Judea og Samaria og kaller det Vestbredden. Egypt okkuperer Gaza. Israel hadde da bare igjen en liten del av landområdet de fikk etter Folkeretten ved oppgjøret i San Remo etter 1. verdenskrig.

1950‑60‑tallet: Libanon blomstrer. Beirut blir kalt «Midtøstens Paris». Grensen var den roligste Israel hadde og Libanon forsøkte i stor grad å holde seg utenfor de mest intense konfliktene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

1964: PLO blir opprettet i Jerusalem.

1967: Seksdagerskrigen. Angriperne taper; Israel får kontroll over flere av de områdene de var tilkjent av Folkeforbundet i 1922, nemlig Judea og Samaria, Gaza, Sinai og Golan‑høydene. 300 000 palestinere flykter til Libanon. Arafat og PLO blir utvist fra Israel for samarbeid med angriperne under krigen og flykter til Jordan.

1970–71: PLO blir en «stat i staten» i Jordan. Forsøk på å myrde kongen og styrte regjeringen. Svart september. Knust av jordanske styrker med hjelp fra Pakistans Zia ul‑Haq, ble PLO utvist fra Jordan.

1971: PLO flytter til Sør‑Libanon. Nok en «stat i staten», kalt «Fatahland». Brå demografisk endring i Libanon. Mistenksomhet og motstand fra de lokale.

1970‑årene: Jevnlige artilleri‑ og rakettangrep og grenseangrep fra Sør‑Libanon mot israelske grensebyer. Avivim‑skolebussmassakren (1970), Kiryat Shmona‑massakren (1974), Ma'alot‑massakren (1974), Kibbutz Shamir‑angrepet (1974), Savoy Hotel‑angrepet (1975), Coastal Road‑massakren (1978), Nahariya‑angrepet (1979) …

1975: Den libanesiske borgerkrigen starter mellom muslimer og kristne, i stor grad drevet av den raske tilstrømningen av muslimske flyktninger fra Israel som undergravde Libanons suverenitet. PLO i vedvarende krig med «hjemmefronten» kalt Falangistene.

1982: PLO‑splittelsen Abu Nidal Organization forsøker å myrde Israels ambassadør i Storbritannia i London. Israel krever at «Fatahland» blir ødelagt for å fjerne plagen en gang for alle. Libanon er hjelpeløst. IDF invaderer Libanon og okkuperer Sør‑Libanon. En massiv ryddeoperasjon følger, Arafat og PLO blir utvist.

Men dette avsluttet ikke borgerkrigen. PLO talte da omkring 14 000 «terrorister» i Sør‑Libanon. Selv etter utvisningen var regionen fortsatt hjem for mer enn 300 000 palestinere som ikke var «offisielt» PLO, men likevel skapte uro.

Det er da ayatollah Khomeini griper inn. Hizbollah blir etablert av Iran for å fylle det militante lederskapsgapet som Arafat etterlot seg.

Det har vært gjentatte mindre kriger på grensen til Libanon etter 1982. Bønder og små tettsteder i Nord har hatt en mengde døgn i bomberom.

1993 En større israelsk militæroperasjon mot Hizbollah. Det samme gjentok seg i 1996

Israel okkuperer deler av Libanon frem til år 2000. Hyppige trefninger og geriljakrig.

I 2006 kom Libanonkrigen, som var direkte mellom Hizbollah og Israel. Varte rundt en mnd.

Etter det har det vært regelmessige angrep over grense. Men etter 7. oktober har angrepene vært massive, og planene om å utsette sivile israelere i nord, for en massakre som lignet på den udåd som Hamas gjorde i sør, er avdekket.

Kontinuerlig konflikt – og krig etter folkeretten

Det store bilde er en kontinuerlig konflikt med flere kriger og mange alvorlige trefninger mellom Israel og Hizbollah. At Hizbollah fungerer på oppdrag fra Iran, viser at landet har drevet krig med Israel uopphørlig siden 1982.

Det betyr jo også at Irankrigen, som vi nå kanskje ser enden på etter bare 7 uker, er en forsvarskrig, og definitiv i tråd med folkeretten.

At det hele nå krones med våpenhvile og mulig fred med Libanon også, er en stor seier og lette, for Israel. Dette er bare mulig på grunn av at Iran er sterkt svekket. Et nytt Israel og USA-vennlig styre i Iran, ville kunne eliminere de mange terrorgruppene sin slagkraft, for lang tid, og åpne for et fredeligere Midtøsten.

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!

Live fra Trump Tower i New York: Bli abonnent på Norge IDAG! / Fra kun kr. 5,- for 10 uker

© Norge IDAG