Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er ikke forsvarlig. Det er ikke særlig smart. Hvis dette hadde vært dine foreldre, hadde du nok forsøkt å stoppe dem.

Kong Harald er på påskeferie langt inn i fjellheimen. Med dårlige knær, krykker og en sykdomshistorikk som burde fått enhver fastlege til å løfte et øyenbryn.

Les også: Slottet bekrefter: Kongeparet skal feire påsken på Prinsehytta

La oss være ærlige. Dette er ikke en vanlig hyttetur. Dette er en påsketradisjon med potensielt høy risiko og lang vei til medisinsk hjelp.

Nettavisens kongehusekspert

Har arbeidet for DD. MM. Kongen og Dronningens i over ti år.

Har gitt ut flere bøker blant annet to krimbøker og en bok om skikk og bruk.

Styremedlem i Forfatterforbundet

Kongeparets vinterferie i 2024 i Malaysia endte med flytransport hjem. Ferien på Tenerife endte med sykehusopphold og kongens livlege måtte reise til Spania. Påsken i fjor endte med at dronning Sonja måtte hentes av luftambulanse fra nettopp Sikkilsdalen.

Dette er ikke uflaks. Det er et mønster.

Les også: Selvsagt skal dronningen hentes av luftambulansen

Hvis dette hadde vært dine foreldre, hadde du satt deg ned med dem. Snakket rolig. Forklart risikoen. Foreslått alternativer. Kanskje til slutt sagt det rett ut. Nå er det nok.

Men dette er ikke dine foreldre.

Og plutselig gjelder det andre regler.

I strupen på Stoltenberg: – Ja eller nei?

Heftig transportetappe

Turen til Sikkilsdalen er ikke en lett utflukt som lar seg gjennomføre med en varm bil helt frem til hyttedøren og kort vei til nærmeste legekontor. Den er omfattende, krevende og i praksis et lite logistikkprosjekt.

Reisen starter komfortabelt, i kongevognen, denne spesialutviklede togvognen med stue, soverom og kjøkken, der det norske kongehuset kan bevege seg diskret gjennom landskapet med alle de privilegiene som følger med rollen. Derfra fortsetter det med bil, før siste etappe tas med beltevogn innover fjellet.

Les også: Kong Harald er vår alles bestefar

Og her forsvinner enhver illusjon om komfort. Forsvarets beltevogner er ikke laget for det. Den er laget for å komme frem. Den rister, den bråker, den tar deg gjennom et terreng som ikke bryr seg om alder, knær eller kongelig verdighet.

Det er en transportetappe som ingen ville valgt frivillig i 2026, med mindre det lå noe mer bak.

I strupen på Stoltenberg: – Ja eller nei?

Luksus fra en annen tid

Prinsehytta i Sikkilsdalen er luksus. Bare ikke slik vi har lært å forstå luksus.

Her er det ikke varmekabler, vinskap og apper som skrur på varmen før du ankommer. Her er det utedo, vedfyrt komfyr og faste rutiner. Fravær av alt det moderne.

Det er stillheten. Stjernehimmelen. Det er dårlig dekning og lange kvelder. Det er kortspill, nyhetssendinger på radio, og en rytme som ikke har forandret seg nevneverdig gjennom et helt liv.

Les også: Nå gjør kong Harald det – igjen

Og ja, selvsagt er det betjening.

Det er kanskje den delen vi snakker minst om. At denne enkle «old fashion»-hytteluksusen også rommer en annen virkelighet. Noen som fyrer opp, lager maten og sørger for at det fungerer. Det er en luksus som ikke handler om teknologi, men om kontinuitet og tradisjon.

Spørsmålet ingen tør å stille

Er det forsvarlig at kongeparet tilbringer påsken her? Nei. Det er langt til hjelp. Logistikken er krevende. Risikoen er reell.

Alle rasjonelle argumenter peker i én retning. Dette burde de ikke gjøre.

Og likevel gjør de det.

Det er her det blir interessant. Kong Harald vet alt dette. Han kjenner kroppen sin. Han har rådgivere. Han har leger.

Likevel velger han å reise. Ikke fordi det er trygt. Ikke fordi det er praktisk.

Men fordi det er slik det alltid har vært.

En konge som nekter å bli pasient

Vi liker å snakke om ansvar, om rolleforståelse og om hva som er riktig i møte med alder og helse. Det er viktige samtaler, og de gjelder også for kongefamilien.

Men det finnes noe annet her også, noe som ikke passer like godt inn i de moderne rammene.

En konge som nekter å bli forsiktig. En mann som ikke vil reduseres til en pasient, og som ikke uten videre aksepterer at livet skal krympe i takt med alderen.

Det er stahet. Og det er, paradoksalt nok, også noe av det som gjør ham til nettopp den kongen folk fortsatt har tillit til.

En påske i Sikkilsdalen er ikke bare en ferie. Det er en påminnelse om at ikke alt i livet lar seg justere etter alder, risiko og gode råd.

Noen valg tas fordi de betyr mer enn de lar seg forklare. Kong Harald er sta, og gjør som han vil.

Det er helt konge det! God påske.

I strupen på Stoltenberg: – Ja eller nei?

© Nettavisen