Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Kongen er innlagt på sykehus i Spania med infeksjon og dehydrering. Kongens livlege er på vei til Tenerife. Igjen sitter vi og venter på helseoppdateringer.

Les mer her: Kongens livlege på vei til Tenerife

Men akkurat nå er det én jeg tenker aller mest på: dronning Sonja.

Og det er hun som må være sterk.

Det er noe ubarmhjertig ved den rollen. Når alt raser, må du stå. Når den andre svekkes, må du være den stødigste. Du kan ikke brekke sammen. Du kan ikke vise frykten fullt ut. Du må holde hånden, møte legene, svare rolig, være dronning.

Dette er det siste dronning Sonja trenger nå.

For det stormer allerede rundt familien. Kronprinsesse Mette-Marit er syk og under et massivt press. Marius Borg Høiby forklarer seg i retten. Overskriftene er harde. Tilliten til deler av kongehuset diskuteres høylytt.

Midt i dette står dronning Sonja.

Nettavisens kongehusekspert

Har arbeidet for DD. MM. Kongen og Dronningens i over ti år.

Har gitt ut flere bøker blant annet to krimbøker og en bok om skikk og bruk.

Styremedlem i Forfatterforbundet

Når kongen blir pasient

Det er et merkelig øyeblikk når kongen plutselig blir pasient.

Kong Harald har vært vår faste klippe i over tre tiår. Han har stått støtt når landet har vaklet. Han har jobbet seg gjennom smerter, operasjoner og alderdom med en stahet som har vært rørende.

Nå ligger han på sykehus i Spania. Ved siden av ham står dronning Sonja.

Selvfølgelig gjør hun det.

Det er nesten umulig å forestille seg det annerledes. For i 34 år har de vært kongepar. I snart 60 år har de vært ektefeller. I nærmere 70 år har de kjent hverandre. De har levd et helt liv sammen. Først kjærester mot alle odds. Så ektepar. Så kolleger i en av landets mest krevende jobber. Mor og far. Besteforeldre.

Når han nå blir syk, er det ikke bare en konge som ligger der Det er hennes livsledsager.

Les også: Kong Harald er vår alles bestefar

Hun har stått i kriser før. For to år siden satt vi med den samme klumpen i magen da kongen var alvorlig syk. Den gangen også var det hun som holdt alt samlet. Hun som var synlig, verdig, samlet.

Det er lett å ta den styrken for gitt. Hun har fortalt oss om frykten hun hadde den gangen, at hun kanskje måtte reise hjem fra Malaysia alene.

Men tenk på hva det betyr. Å ha delt et helt voksenliv med et menneske. Å ha bygget en institusjon sammen. Å ha vært to mot verden i perioder der motstanden var brutal. Å ha kjempet for kjærligheten i en tid da hun ikke ble ansett som «fin nok».

Hun har bevist, år etter år, at hun var mer enn god nok.

Og nå står hun igjen ved en sykeseng. Alene.

Les også: Kronprinsparet visste – likevel stoppet de det ikke

Dette handler ikke bare om statsforfatning. Det handler om kjærlighet. Om lojalitet. Om et langt liv sammen som plutselig kjennes sårbart.

Når vi kaller kong Harald vår alles bestefar, må vi huske hvem som har vært ved hans side hele veien. Hun som har vært intellektuell, sosial, kunstinteressert, moderne og samtidig bunnsolid. Hun som aldri har søkt drama, men alltid har båret ansvar.

Nå er det hun som trenger at vi slår ring rundt henne. Ikke med tomme fraser. Ikke med spekulasjoner. Men med varme. For bak kong Harald står et menneske som igjen må være den sterke.

Og denne gangen er det vår tur til å bære henne.

© Nettavisen