Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Norge er heldig stilt.

Vi ligger på et sted i verden som ikke har opplevd krig hjemme siden andre verdenskrig.

Alle andre kriger derimot, som er langt borte og som vi selv ikke deltar i, har en tendens til å gi oss gevinster.

I alle fall for staten, men ikke like ofte for folks privatøkonomi.

Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.

Hver gang det er krig, stiger energiprisene. Så også med den pågående krigen i Midtøsten.

Siden USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar, har oljeprisen steget med over 20 prosent. Gassprisen i Europa har bortimot doblet seg.

For den norske statskassen er dette som alltid bra. Olje- og gassinntektene flommer raskere inn enn før.

Fordi gass er viktig for strømproduksjonen i Europa, gir høyere gasspris også høyere strømpriser.

Les også: Slik smitter Iran-krigen over på strømregningen din

Igjen er det statskassen som skuffer inn. Staten eier mye av norsk strømproduksjon også.

For folket blir det derimot høyere priser på bensin, diesel og strøm. Men det er et lite lyspunkt oppi det hele.

Når Norges inntekter øker, så styrkes kronekursen gjerne også. Så også denne gangen.

Siden nyttår har kronekursen steget fire prosent mot amerikanske dollar og nærmere seks prosent mot Euro.

Slikt gir i det minste lavere pris på sydenturen.

Bensinpris: I strupen på Stoltenberg

Kan også gå til helvete

Likevel er det ikke opplagt at dette blir så bra for Norge.

Krigen mot Iran er stor og alvorlig. Det viktige Hormuzstredet, der nærmere 20 prosent av verdens olje vanligvis passerer, er nå stengt.

Blir stengningen langvarig, eller dersom større deler av oljeproduksjonen i området stopper opp på grunn av krigen, kan energiprisene stige mye mer.

Energianalytiker Thina Saltvedt kaller situasjonen for et av de verste tenkelige scenarioene på flere tiår.

Les mer her: Olje-kaos: – Verst tenkelige

Krigshandlingene i Midtøsten har gitt voldsomme svingninger i olje- og gassprisene de siste to ukene og usikkerheten om energiforsyningen fremover er nå svært høy. Denne usikkerheten er ikke bra for verdensøkonomien, fordi den kan føre til utsettelse av investeringer dersom den vedvarer.

Hvis dette gir svært høye olje- og gasspriser over lengre tid, vil både verdensøkonomien og inflasjonen bli påvirket.

Aktiviteten i økonomien går ned mens prisene går opp – en stygg kombo som ender med resesjon, arbeidsledighet og konkurser.

Historisk har dette skjedd flere ganger tidligere ved kriser og konflikt med utspring i Midtøsten.

Oljekrisene i 1973 og 1979, samt Gulfkrigen i 1991 ble alle etterfulgt av resesjoner.

Under resesjoner pleier dessuten den norske kronen å falle, slik at heller ikke sydenferien blir noe billigere.

Litt lenger ned i veien kan derfor krigen i Midtøsten svi langt mer for nordmenn enn litt høyere pumpepriser på bensin og diesel.

Vi får glede oss når vi kan

Det er generelt lite å glede seg over ved krig og konflikt.

Økonomisk gevinst skapt av andres ulykke kommer alltid med en bismak. Men livet må likevel gå videre.

Blir krigen i Midtøsten og virkningene på energiprisene langvarig, kan det ende med økonomisk krise også her hos oss.

Enn så lenge må det like fullt være greit å dra på påskeferie til Syden til litt lavere pris.

Hver gang det smeller, så blir påskeferien din i Spania litt billigere.

Bensinpris: I strupen på Stoltenberg

© Nettavisen