Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen): Da jeg var halvvegs i mitt første skoleår, flyttet vi ut av en gammel tømmerbygning og inn i noe nytt. Vi fikk skole med vannklosett. Etter hvert ble tilfluktsrommet i kjelleren gymsal med elendig takhøyde, for en skolekrets som favnet unger fra både Forset og Auggedalen. Forset skole er den siste i Vestre Gausdal. Det er seks mil fra den ene enden til den andre i denne største av skolekretsene i Gausdal.

Da skolen var ny, var det så mange av oss 7-åringene at kullet måtte fordeles på to klasser, mens resten av vestringene fortsatt hadde skole i Olstad og Svatsum. Matproduksjonen var fortsatt arbeidsintensiv og med stort behov for arbeidskraft. Den skogkledde bygda sysselsatte mange med tømmerhogst, og det ble plank av mye av grana før den kom så langt som til Segalstad Bru. Enten på Helleberg sag eller på Kalstad sag.

Les også: Fornuften seirer: Knallhardt lokalt press reddet skolen

Nå diskuterer kommunepolitikere om den siste skolen i Vestre Gausdal skal avvikles, samlokaliseres med ungdomsskolen, eller fortsatt tjene det lokalsamfunnet som dette skolebygget har vært del av siden 1970-tallet.

Jeg er enig med folk som sier det er grenser for hvor liten en skole kan........

© Nettavisen