Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Europa har mistet tre fjerdedeler av russisk gass siden 2021. EU har vedtatt en gradvis utfasing av russisk gass, med mål om full stans innen 2027. Samtidig er Qatars produksjon av flytende gass i mars stengt etter droneangrep.

Hormuzstredet er sterkt forstyrret, med alvorlige konsekvenser for global energiflyt.

Norge befester nå sin posisjon som den største gassleverandøren til EU og Storbritannia.

Gasskraft er i dag den største kraftkilden i Europa. Etter fem år med nedgang i EU, økte gasskraft med åtte prosent i 2025.

Årsaken er at kullkraft dør ut i hele Vest-Europa, og i 2025 ble det for første gang produsert tilnærmet ingen strøm fra kullkraft i Storbritannia.

Parallelt med nedgangen i kullkraft, forventes gass å ta større andeler og ytterligere stadfeste sin posisjon som Europas dominerende fossile kraftkilde.

I dag er planen at Europa skal elektrifiseres med sol- og vindkraft. Jo mer væravhengig kraft som bygges ut, desto større blir behovet for gass når været ikke spiller på lag.

Resultatet er et paradoks: Klimamålene blir vanskeligere å nå – samtidig som norske gassleveranser blir stadig viktigere. Donald Trumps eskalering i Midtøsten og dagens bensinprissjokk viser med all tydelighet at energisikkerhet nå trumfer grønne visjoner.

Les også: Iran vil tolke Trumps advarsel som en invitasjon

Selv når vi tar hensyn til effektiviteten i gasskraftverkene, dekker norsk gass knapt EUs behov for gasskraft i dag. Og EU utgjør under halvparten av det totale europeiske gasskraftbehovet.

Men det bør forventes enda større gassbehov i fremtiden. I dag finnes det ingen reelle alternativer til gasskraft. Økt innslag av sol- og vindkraft vil også øke behovet for gasskraft.

Kritikere hevder at investeringer i produksjon av norsk gass er et veddemål mot klimamålene. Realiteten er det motsatte: Gass er det som holder et stadig mer væravhengig kraftsystem i gang.

Les også: Trump truer med å «tilintetgjøre» Irans kraftforsyning

Noen peker på hydrogen som et alternativ. Men dette er enda dyrere enn gass og vil gjøre vondt verre. I en situasjon hvor Europa allerede har svært dyr strøm, vil en overgang til hydrogen være svært ødeleggende for Europas konkurransekraft.

Noen tenker kanskje at batterier er løsningen. Men da må du tro om igjen. Ifølge en ny BloombergNEF-rapport vil batteriparker i Tyskland med kun firetimers lagringstid kunne levere strøm til 110 øre per kilowattime (kWh). Det er relativt dyrt sett i lys av at batteritiden er kort.

Korttidslagring med batterier kan bidra i balansemarkeder og konkurrere med dyre spisslastkraftverk, som i Europa i dag ofte drives med gass. Men med firetimers batteritid blir bidraget beskjedent. Det er fortsatt gasskraftverk som må ta over de timene og dagene sol- og vindkraft ikke leverer nok.

Realiteten er at Europa i overskuelig fremtid vil være helt avhengig av norsk gass. Verken hydrogen, batterier eller importert flytende gass kan fylle gapet. For Norge innebærer dette et enormt ansvar: Vi blir Europas viktigste energipartner i tiårene som kommer. Lite tyder på at EUs klimapolitikk vil redusere behovet for gass – tvert imot vil den øke det.

© Nettavisen