Rett før påske var det Mímir Kristjánsson i Rødt som sendte trusselmeldinger i fylla til en irriterende velger.

Og i går ble det kjent av Morten Wold i Fremskrittspartiet hadde kjørt i fylla i løpet av påska med såpass høy promille at han risikerer ubetinget fengsel.

Les mer: Morten Wold trekker seg etter fyllekjøring

Begge to er fremtredende politikere. Begge har «tatt konsekvensen» av feiltrinnet: Kristjánsson har beklaget og lagt seg flat, som det heter, mens Wold har trukket seg som Stortingets visepresident.

Begge har erkjent at de har alvorlige alkoholproblemer som de sliter med å komme seg ut av.

Nærmere folkesjela enn vi liker

Og da kunne vi egentlig bare gått videre?

Det kunne vi, hadde det ikke vært for at begge de to tilfellene av fyll ligger nærmere den norske folkesjela enn vi liker å tenke på.

Derfor gjør vi heller ikke så mye med det.

Særlig den folkekjære Mímir ble raskt møtt med raus overbærenhet og vilje til tilgivelse. En tidligere sjefredaktør i Dagbladet, John Olav Egeland, gikk til og med ut på Facebook med en støtteerklæring fra påskefjellet til den «uheldige» Rødt-politikeren.

Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.

«Det er selvsagt ugreit å snøvle trusler på nettet til folk som kritiserer deg …,» skrev Egeland på vegne av seg selv og sine venner rundt påskebordet, før han fortsatte med at litt greit bør det vel være ...

«Et par glass vin for mye»

Noe som fikk programleder og journalist Eirik Bergesen til å publisere en bitende satire i Nettavisen over «nordmenn som har drukket et par glass vin for mye til påskematen»:

Les hans kommentar her: Lett brisen befolkning benåder Mimir

Og det er her folkesjela kommer inn.

For litt krangel og knuffing hører jo til en fuktig kveld, gjør det ikke?

At noen går litt for langt, og kanskje må gå runden og be om unnskyldning en trasig blåmandag – det er vel slikt det ofte blir gode historier av?

Skal vi være ærlige, hører også litt fyllekjøring med til norsk folklore.

Særlig på bygda går det morsomme historier om den gang han holdt på å kjøre ned en utedo, mens hun sneiet porten og nesten ble tatt av lensmannen.

Og fylla har skylda, som kjent.

Så glemmer vi av og til at en halvannen tonn tung bil er det reneste drapsvåpenet i hendene på en som har drukket for mye. Heller ikke trusler om bank eller Hells Angels på døra er morsomt. Vi vet det egentlig godt.

Jeg skal ikke gi Kristjánsson eller Wold mer tyn enn de allerede har fått. Men vi som medmennesker og samfunn bør kanskje ta alkoholen mer alvorlig som problem.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Jeg vet jeg risikerer å være festbrems, men:

Nesten alle av oss har noen, enten i familien eller vennekretsen, som har problemer. For ikke lenge siden fortalte også tidligere Sp-politiker Sandra Borch at hun slet med alkohol (som for øvrig straks ble til et morsomt innslag på Humoretaten på NRK).

Den «hyggelige fylliken»

Mímir Kristjánsson har til og med skrevet bok om det. En svært alvorlig og selvransakende bok.

Likevel ser vi alkoholen i et rosenrødt skjær. Vi kvier oss for å ta skikkelig tak i det. For Mímir er jo den «hyggelige fylliken», ikke sant? Typen vi liker å være sammen med.

Kanskje gjør vi det til og med ubevisst vanskeligere for folk som Wold og Kristjánsson å slutte. Fordi de er så hyggelig selskap rundt bordet. Og kompisen som tok et par glass vin til middag skulle jo bare et par kilometer.

Derfor er vi overbærende. Later som om vi er rause.

Men vi er ikke rause. Vi er konfliktsky.

Og kanskje medansvarlige neste gang det skjer noe alvorlig.

© Nettavisen