Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Romerikes Blad): Den bråkjekke og nesten arrogante påstanden som ble slengt ut til kompisgjengen om at «alle klarer å gå Birken uten trening, bare man bruker tid», skal testes.

– Grønt lys, sa sjefen og ga tommel opp for å sende denne, nå angrende, 38-åringen på det 53 kilometer lange skirennet over tre fjell med 1.121 høydemeter og en 3,5 kilo tung «konge» på ryggen.

Jeg har gått fem skiturer siden jul og har 15 kilo mer på kroppen enn jeg føler meg komfortabel med. Om en måned er det start på Rena. Det brenner et blått lys for å gjøre gode forberedelser, men det er godt å vite at vi er mange i samme båt.

– Du er nok ikke alene om det, nei, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Hanna Helseth i Birken AS med latter i stemmen og forteller at det er mange som melder seg på i siste liten.

– Men en del av dem har nok forberedt seg. De venter på å se hvordan forholdene blir på renndagen.

– Vokser veldig i de yngre klassene

Det populære turrennet har hatt rykte på seg for å samle supermosjonistene til kamp om tider og merker. Da blir forholdene selvsagt viktige, men i år får de selskap av en helt ny gruppe.

– Vi ser en stor økning i klassene under 40 år, spesielt mellom 25 og 40. Det er en gruppe vi har jobbet målrettet mot, forklarer Helseth.

Hele 40 prosent av de påmeldte til årets Birkebeinerrenn er debutanter. Det hjelper noe på panikkfølelsen der jeg står foran speilet i en litt for trang Northug-jakke.

Helseth har flere gode nyheter å komme med. Terskelen for å stille til start virker i stor grad å ha flyttet seg fra «jeg må ta merket» til «jeg skal gjennomføre».

– Det var et voldsomt merkejag en periode, men nå ser vi at flere opptatt av å ha gjort Birken. Komme seg i mål er seieren. Det er kjempepositivt, for fokuset på merketiden har nok skremt folk tidligere, mener hun.

Les også: Nytt norsk gull: Men trenger vi kombinert?

Men selv om fokuset har endret seg for deler av feltet, er det fortsatt mange som har mål om gode tider også. Merket henger høyt. Kanskje spesielt i min klasse, får jeg opplyst.

Menn og kvinner i 30-, 40- og 50-årene som har falt ned i selvrealiseringsgryta, kan fort finne på å legge stor vekt og prestisje i en god tid på Birken. Hvorfor skal jeg finne ut av senere.

– Jeg gikk Holmenkollmarsjen i helgen for å få seeding og bedre startposisjon i Birkebeinerrennet. Det gikk bra i 35 kilometer før jeg sprakk så det sang på slutten. Var det verdt å gå den, når jeg ble nummer 1.007 av 1.412 startende?

– Det kan ha vært lurt. En start vil uansett løfte deg noen puljer fram. Med flere deltakere havner man lenger bak uten seeding. Det handler ikke bare om tid til slutt. Hvis man har 8.000 før seg, vil det påvirke kvaliteten på skisporet. Det er et godt tips å gå et seedingrenn.

Forrige gang jeg spente på meg skiene på Rena var jeg trent for det. Det var også covid, qr-koder og en ensom reise over fjellet. 14. mars 2026 ventes det rundt 10.000 på startstreken til hovedrennet i Birken-helgen. Totalt skal 15.000 Birkebeinere teste seg i forskjellige stiler og klasser. Dette blir noe annet.

Kanskje har jeg tatt meg snø over hodet, men nå har jeg sagt det høyt. Jeg skal gå Birken. Det er ingen vei tilbake.

I ukene som kommer skal jeg be ekspertene om hjelp. Kan utstyr redde en kropp i forfall? Bør jeg fokusere på å gå ned i kilo fremfor å øke o2?

Er det egentlig mulig å «snarveie» seg gjennom Birken?

© Nettavisen