Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I to sesonger har Team Pølsa vist hele Norge noe viktig: Når det stilles tydelige forventninger, gis støtte underveis og skapes rom for mestring, klarer mennesker langt mer enn mange tror. Ikke fordi de får særbehandling, men fordi de blir tatt på alvor.

Dette burde egentlig ikke overraske oss. Likevel skjer noe helt annet i mange norske gymsaler. Der sitter barn og ser på.

Når noen plasseres på sidelinjen, lærer alle noe

Barn med funksjonsnedsettelser deltar fortsatt i langt mindre grad enn sine medelever i kroppsøving. I stedet for å være en del av fellesskapet, sitter de på benken, trener alene med fysioterapeut eller får annet skolearbeid. Resultatet er det samme, uansett løsning: De tas ut av fellesskapet.

Det er de andre barna som dessverre lærer noe av dette, nemlig at det er greit at noen holdes utenfor.

Vi tror ingen lærer ønsker å ekskludere, problemet er at mange mangler kompetansen og tryggheten som kreves for å få det til i praksis. Inkludering av barn med funksjonsnedsettelser har hatt begrenset plass i lærerutdanningen. To grep bør vurderes, å styrke kompetanse i det ordinære utdanningsløpet, samt å styrke etterutdanningen for allerede gode lærere.

Les også Ernst A. Lersveen: Ingen grunn til moralsk pekefinger mot Haaland

Verken dyrt eller komplisert

Når lærere får økt kompetanse i inkluderende kroppsøving, øker sannsynligheten for at flere elever faktisk får delta. Stiftelsen VI har, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, tatt et konkret........

© Nettavisen