Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt): Debatten om kronprinsesse Mette-Marits kontakt med Epstein i 2011 har fått preg av moralsk domfellelse i ettertid – basert på kunnskap som ikke var tilgjengelig den gangen.

Det som utspiller seg, ligner til tider en folkedomstol med forutinntatte dommere. Motstandere av kongehuset prosederer skyld, ofte med medier som forsterkere. Rettstatens grunnleggende prinsipper settes til side, i det som kan minne om en Kafka-prosess.

I 2011 var det offentlig kjent at Epstein i 2008 hadde inngått «plea deal» - en omstridt rettsavtale og sonet en mild fengselsstraff for prostitusjonsrelaterte forhold med mindreårige under 18 år. Straffen var ferdig sonet i 2009. Han var juridisk sett en fri mann. Dette var i praksis den informasjonen som var tilgjengelig ved et ordinært nettsøk.

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

Samtidig var Epstein en marginal figur i offentligheten – også i USA, og i enda større grad i Norge. Han var ikke et allment kjent navn før i 2016/17.

Det langt mørkere bildet – av systematiske overgrep og et internasjonalt nettverk for menneskehandel – ble nemlig først kjent gjennom journalistikk fra 2016 og FBI-etterforskningen i 2019. Det bildet fantes ikke offentlig i 2011.

Les også: Mette-Marit i intervju: – Jeg ble manipulert og lurt

Netflix-serien fra 2020, basert på boken Filthy Rich, viser hvordan Epstein og Ghislaine Maxwell fremsto som høflige, varme og sosialt dyktige – men også som manipulative. Epstein brukte aktivt sitt nettverk av toppolitikere, akademikere og næringslivsledere for å skape tillit hos nye bekjentskaper.

Det gjorde inntrykk på mange. Det er ingen grunn til å tro at ikke også kronprinsparet kunne påvirkes av den samme strategien. Derfor kunne Epstein bevege seg i maktens kretser i årevis uten at sannheten kom frem.

Å hevde at Mette-Marit «burde visst alt» i 2011, er ren etterpåklokskap – og helt urimelig.

De såkalte «Epstein-filene» som nå offentliggjøres, består i hovedsak av rettsdokumenter og tidligere forseglede saksmapper. Amerikanske domstoler har åpnet dem gradvis, og Kongressen har presset på for mer innsyn. Likevel er ikke alt offentlig.

Bildet offentligheten får, er derfor ufullstendig.

I dette landskapet er det lett å miste proporsjonene.

Les også: Mette-Marit bør ikke bli dronning

I Norge rettes nå et sterkt søkelys mot en kronprinsesse som, basert på tilgjengelig informasjon i 2011, ikke kunne kjenne til et globalt nettverk av seksuelle overgrep.

Samtidig vies langt mindre oppmerksomhet til dem som faktisk hadde økonomisk tilknytning til Epstein.

Media har plikt til å stille spørsmål. Det er riktig å være kritisk. Men vær redelig om fakta!

Norge er en rettsstat bygget på grunnleggende prinsipper: Vi er et tillitssamfunn. Vi tror på uskyldspresumsjonen. Du er uskyldig til det motsatte er bevist. Når en rettferdig dom er falt og straff er sonet, er det juridiske oppgjøret avsluttet.

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

Vi kan mene straffen var for mild, men vi har ikke tradisjon for livsvarig sosial fordømmelse. Tvert imot bygger samfunnet vårt på tillit til at mennesker kan starte med blanke ark.

Er det utenkelig at denne ryggmargsrefleksen også lå til grunn for Mette-Marits vurdering i 2011?

Les også: Europa reagerer: – Hun kommer ikke godt fra det

At hun så en mild dom, konstaterte at det ikke så bra ut – men samtidig tenkte at det neppe dreide seg om noe i nærheten av det vi senere fikk vite?

Påstander om at hun «må ha visst mer», bygger ofte på én enkelt e-post hvor hun skrev at dette «ikke så bra ut». Selvsagt gjør ikke en straffedom det.

Når en enkel smiley i tillegg trekkes frem som «bevis», beveger vi oss bort fra saklighet. Rundt 2010 var det vanlig å avslutte e-poster med «;)» som en høflig gest – ikke som en støtteerklæring.

Det er også viktig å se mennesket bak tittelen.

Mette-Marit møtte massiv motstand før hun fikk gifte seg med kronprins Haakon. Historien gjentar seg: også dronning Sonja møtte sterk motstand fordi hun ikke var av kongelig slekt. Sonja og Harald måtte vente i 9 år før de fikk forlove seg!

I årene etter bryllupet har Mette-Marit båret rollen med alvor og engasjement. Hun har arbeidet for sårbare barn og unge, psykisk helse, rusomsorg og inkludering. Hun har vært beskytter for en rekke organisasjoner og bidratt til viktige samfunnsformål. Biskop Gunnar Stålsetts tale under bryllupet la vekt på at hun med hennes bakgrunn både var en god mor og en kommende dronning.

Derfor er det usigelig trist når organisasjoner, basert på mistanke, velger å bryte samarbeidet med henne.

At Bibliotekforeningen gjorde dette kort tid etter at Slottet informerte om hennes alvorlige helsetilstand, fremstår ufølsomt.

Les også: Kronprinsessen fortjener sympati

Mette-Marit lever med en alvorlig lungesykdom. Hun er også mor – til en voksen sønn i en krevende situasjon. Foreldrerollen opphører ikke ved myndighetsalder.

Å stå i offentlig storm samtidig som man håndterer sykdom og familiære belastninger, er slitsomt for ethvert menneske.

Det er legitimt å mene at monarkiet bør avvikles. Det mener også jeg. Men den debatten må føres prinsipielt – ikke gjennom moralsk kortslutning i en enkeltsak.

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

Som lærer, skoleleder, far, bestefar og onkel gjør det vondt å se hvordan mennesker utsettes for det som i praksis ligner en digital mobb.

Mette-Marit er ikke siktet for noe kriminelt – fordi hun ikke har gjort noe kriminelt. Likevel betaler hun nå en høy pris for det hun ikke kunne vite i 2011.

Hva om vi holder fast ved våre grunnleggende norske verdier - også når det stormer?

Mette-Marits livserfaringer som kommende dronning styrker både Norge og kongehuset.

La oss vise den beste versjonen av oss – ved å støtte henne med rettferdighet, tillit og anstendighet.

© Nettavisen