Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Pasientene må for all del fortsette å si ifra, klage og rope høyt hvis de mener det er grunnlag for det. Jeg heier på, og respektere alle dere som sier ifra. Fortsett med det, for uheldige hendelser, feil og mangelfull oppfølging i helsetjenesten må fram i lyset og ut i offentligheten. Taushet er farlig. Åpenhet gir rom for læring, endring og forbedring.

Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redaktør i Sykepleien.

Hun har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier på Ullevål sykehus og i Kreftforeningen.

Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist.

Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i Oslo.

La meg være helt tydelig på at det ikke er pasientene eller fortvilelsen deres jeg er drittlei, men at det aldri blir slutt på de mange historiene om pasienter som ikke føler seg lyttet til, tatt på alvor og ivaretatt av helsetjenesten etter operasjoner og annen behandling.

De siste dagene har vi kunnet lese om to slike historier her i Nettavisen. May Evensen er sint, skuffet og bitter etter at hun opplevde å ikke bli trodd eller tatt på alvor da hun gjentatte ganger forsøkte å få hjelp og oppfølging etter en brystreduksjon. Jeg skjønner henne godt. Legen som opererte henne, fikk hun ikke kontakt med etter operasjonen. Sykepleieren hun fikk kontakt med, evnet heller ikke å ivareta May på en måte som ga henne tryggheten og oppfølgingen hun hadde behov for.

Les saken: – Mitt livs største tabbe

Jeg kjenner ikke alle detaljene i denne saken som nå er til behandling hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og skal vokte meg vel for å felle noen dom over noen før konklusjonen derfra er klar. Klinikken har imidlertid allerede beklaget den mangelfulle oppfølgingen, og legen som opererte May er ikke lenger ansatt ved klinikken. Det sier jo litt om alvoret i saken som dessverre ikke er unik.

Amalie Olsen fikk ikke oppfølgingen hun burde, etter en operasjon på en privat klinikk som i ettertid har beklaget mangelfull oppfølging.

Les saken: Ble akutt syk etter privat operasjon

Ikke tatt på alvor - døde

Jeg kan ikke la være å nevne historien jeg skrev om for et år siden om kvinnen som døde etter fettsuging ved en privat klinikk. Den berørte meg sterkt. Heller ikke denne kvinnen ble tatt på alvor da hun redd, engstelig og med store smerter kontaktet klinikken som hadde operert henne. For henne ble det fatalt. Oppfølgingen av pasienten var uforsvarlig – det er den knusende dommen fra Statsforvalteren. For kvinnen som døde hjelper det fint lite, men for døtrene hennes ble det viktig å komme til bunns i hva som skjedde og hvorfor.

Les saken fra Anne Hafstad: Flere pasienter bør søke om erstatning etter feil behandling

Dette er enkelthistorier, og det er grunn til å understreke at hver dag gjør mange tusen leger og sykepleiere her til lands sitt ytterste for å gi hver og en av oss riktig og trygg behandling når vi trenger det. De gjør en fantastisk jobb og tar pasientene sine på ytterste alvor, lytter til dem, og gir behandling og oppfølgning på høyt faglig nivå. En rekke undersøkelser slår også fast at pasientene stort sett er veldig fornøyd med behandlingen de får både i den offentlige og private helsetjenesten. De fleste føler seg godt ivaretatt på alle måter, akkurat som vi forventer av helsetjenesten her i Norge.

Men dessverre gjør ikke alle det.

For noen er møte med helsetjenesten traumatiske, setter varige spor og kan få store konsekvenser kanskje resten av livet. Det er først fremst alvorlig for den enkelte og deres pårørende, men også for tillitten til helsetjenesten. Tørre tall og fakta fra både Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at stadig flere pasienter klager på behandlingen de får i Helse-Norge. I 2025 søkte hele 8300 personer om erstatning fra NPE. Aldri har antallet vært høyere.

Som helsejournalist har jeg gjennom flere tiår møtt mange pasienter og pårørende som føler seg svært dårlig ivaretatt av helsetjenesten. Felles for de fleste av dem er at de ikke blir trodd, lyttet til eller tatt på alvor. Det blir for mange historier som de ansvarlige på alle nivåer i helsetjenesten må ta på ytterste alvor.

For selv om dette handler om enkelte leger og sykepleiere som ikke gjør jobben sin godt nok, så er det først og fremst systemet som svikter. Et system hvor leger, sykepleiere og annet helsepersonell ikke tør å si ifra om uheldige hendelser, feil behandling, og kritikkverdige forhold i helsetjenesten. De er redde for konsekvensene for dem selv og sine kolleger. Det er den knusende dommen i en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Resultatet overrasker ikke meg, men vi trenger åpenhet og ikke taushet. Helsepersonells taushet og frykt er livsfarlig og må ta slutt. Både helsepersonell, pasienter og pårørende må skrike ut. Bare da kan forbedring skje og uheldige hendelser unngås. Det er et lederansvar å rydde opp.

Pasienten kjenner seg selv best

Ingen kjenner seg selv og kroppen sin bedre enn pasienten selv. Men det å være pasient, og kanskje nyoperert, er ukjent farvann for de aller fleste.

Mange er derfor usikre og redde. De vet ikke hvor mye smerter og andre plager som er vanlig og normalt etter behandlingen de har vært igjennom. De vet ikke hvor mye de bør tåle eller hvor grensen mellom hva som er helt ufarlige plager og hva som er signaler fra kroppen om at noe er alvorlig galt. Derfor må de lyttes til og tas på alvor. Selvsagt må de det. Pasienten trenger informasjon fra kompetent helsepersonell – og de trenger å føle seg sett og forstått.

Les også: Brutal prislapp på sorg

Enkle rutiner som hjelper

Mange avdelinger og sykehus har gode rutiner for oppfølging av pasienter som sendes hjem. Enkle rutiner som at pasienten får et telefonnummer de kan ringe hvis de lurer på noe. En telefon fra en sykepleier som lurer på hvordan det går dagen etter at du kom hjem. Og kanskje noen dager senere også. Så enkelt kan det faktisk gjøres.

Det er ikke så vanskelig. Det er faktisk helt nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten på en forsvarlig måte.

© Nettavisen