Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

"Vi må løfte alle barn!" høres så vakkert ut når politikerne sier det. Senest sagt av Sylvi Listhaug, 22. mai, på Debatten (NRK). Men hva om dette slagordet er roten til skolens mest grunnleggende problem?

Hvem bestemte at alle barn trenger å løftes?

Grunntanken som ødelegger

Bak det inkluderende språket ligger en misvisende tanke: At barn ikke er nok som de er. At de må endres og løftes til å bli noe annet.

Men løftes hvor? Til å prestere bedre på tester?

Skolen blir en endringsfabrikk som skal ta inn barn som de er, og levere ut "forbedrede versjoner."

Endringsfabrikken

Hva skjer når du behandler mennesker som råmateriale? De motsetter seg.

Åtteårige Daniel vil ikke sitte stille i matematikken. Systemet mobiliserer: spesialpedagog, tiltak, planer. Målet? Å løfte Daniel til å bli den lydige eleven systemet trenger.

Men Daniel er ikke et problem som skal løses. Han uttrykker at noe ikke stemmer. Hans "problematferd" er systemets problem - ikke hans. Når Daniel ikke kan sitte stille, er det informasjon. Kanskje han trenger bevegelse for å lære.

Tolvårige Emma presterer under gjennomsnittet i lesing. Inn med støtte og intensive kurs. Hun må løftes! Men hva om Emma bare lærer i sitt tempo? Når Emma leser saktere, er det hennes tempo som skal respekteres.

Når Sara protesterer mot urettferdighet, er det integritet som bør feires, ikke "opposisjonell atferd."

Myten om robusthet

"Vi må gjøre barna mer robuste," sier ekspertene.........

© Moss Avis