Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

19. august hadde Moss Avis en oppsummering av vedtakene vedr. natur-raseringen på Solgård skog 3, med overskriften "Må avfinne seg med at nærskogen forsvant". Et hovedpoeng var at Moss kommune følte så sterkt for beboerne at de lette med lys og lykte etter egne saksbehandlingsfeil for å komme dem i møte, men at de skuffet måtte innse at de hadde gjort alt riktig og "dessverre" var maktesløse og intet kunne gjøre. Dette er kommunale krokodilletårer. Det er ikke bare et lovverk, hvis intensjon er å ta begge parters perspektiv som har styrt i denne saken, men også kommunens holdninger, der alle vurderinger underveis er tatt i utbyggers favør.

Vår bebyggelse er den eneste mot byens industriområde, og eldre enn industrien her. Allerede ved nabovarslingen kom kommunens negative holdning til oss beboere til syne. Naboloven sier at alle som er berørt av et tiltak er å regne som naboer. Utbygger la seg på nær-grense-prinsippet her, og vår protest til kommunen ble raskt avvist.........

© Moss Avis