Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunene i Østfold bruker mindre penger på innleie av sykepleiervikarer. Det kan være gode nyheter dersom årsaken er flere fast ansatte og bedre bemanning. Men dersom sykepleiervakter blir stående uten sykepleier, kan lavere utgifter skjule en alvorlig mangel på kompetanse.

Som sykepleiere vet vi at én måling aldri er nok. En lav puls betyr ikke nødvendigvis at pasienten er frisk. Vi må vurdere hele situasjonen. Det samme må vi gjøre når vi vurderer helsetjenestene: Vikarkostnadene sier lite om tryggheten dersom vi ikke samtidig vet hvem som faktisk er på jobb.

I Østfold falt kommunenes utgifter til innleie av sykepleiervikarer fra 47,1 til 40,5 millioner kroner i 2025. Samtidig viser en kartlegging fra NSF Østfold at om lag én av fem planlagte sykepleiervakter ikke ble erstattet med sykepleier.

Da må vi spørre: Har kommunene redusert behovet for innleie, eller lar de være å dekke behovet?

Tallene alene gir ikke svaret. Men de viser hvorfor reduserte vikarutgifter ikke uten videre kan presenteres som en suksess. Når fravær ikke erstattes med sykepleier, sparer kommunen........

© Moss Avis