Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som pårørende til en mann med Parkinsons sykdom ved Melløs sykehjem har jeg gjennom de siste sju månedene opplevd en hverdag jeg aldri hadde forestilt meg.

Da min mann fikk sykehjemsplass, forventet jeg forsvarlig oppfølging, heldøgns pleie, nødvendig medisinsk behandling og aktiviteter tilpasset hans sykdom og funksjonsnivå. Jeg forventet trygghet. Slik har det dessverre ikke blitt.

Gjennom disse månedene har jeg sett konsekvensene av det som fremstår som vedvarende underbemanning og manglende oppfølging fra ledelsen. Avvik rapporteres sjelden fordi ansatte opplever at respons uteblir. Grunnleggende stell som vask, tannpuss og bleieskift blir ikke alltid utført som det skal. Vedtak om dusjing overholdes ikke alltid fordi det er for få ansatte på jobb.

Jeg har opplevd at pasienter blir bedt om å bruke bleien i stedet for å få hjelp til toalettbesøk. Det er lite tid til observasjon av den enkelte beboer, og tilbud om fysisk aktivitet er nærmest fraværende. For........

© Moss Avis