Stein-Gunnar Bondevik

Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

Feiringen av kvenfolkets dag er akkurat overstått. Dagen ble feiret på flere steder i Nord-Norge, og nådde resten av landets befolkning gjennom Dagsrevyen. Vår alles Ingvild Bryn avsluttet innslaget fra nord på underfundig vis: «Ja, da gratulerer vi med kvenfolkets dag – for de som kjenner på det».

Det var en litt pussig ting å si. Hun la til og med inn en god pause mellom gratulasjonen og «for de som kjenner på det», mens hun kikket bort på Nina Owing på søken etter et anerkjennende nikk for denne nokså ladede og vågale kommentaren. Uten å legge for mye i det kunne man likevel ane en viss overbærenhet, for ikke å si oppgitthet, over den nordlige trang til å tviholde på sine etnisiteter. Kven, du liksom.

Men det funket, i alle fall for meg, for det fikk meg til å kjenne på det – min kvenskhet. Det var da mine foreldre begynte med slektsgransking at vi ble klar over denne Anders Stellander fra Torneå i Finland, som på slutten av 1700-tallet i sin fortvilelse over mangel på mat sendte tre små gutter med reinsamene over til Norge, for at de skulle........

© iTromsø