De faktiske ofrene i overgrepssaker

Epstein-saken er først og fremst en historisk jævlig overgrepssak. Det kan åpenbart være litt lett å glemme i all viraken og kjendiseriet.

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

I Norge er det selvsagt vår tvilsomme inntreden i verdensbegivenhetene som tar mest oppmerksomhet i våre egne medier; både de redigerte og de sosiale. Når Norge havner i begivenhetens sentrum, i det som ser ut som et uendelig ras av dominobrikker på maktens øverste tinder, blir det selvsagt masse betimelig støy.

Forhenværende partitopper, og særs tiltrodde skikkelser i utenrikstjenesten, ramler om som æreløse pappfigurer. Monarkiet vakler. Fløypartiene på både høyre- og venstresiden kan peke nese til alle og – med rette – vifte hovmodig med «Hva var det vi sa?»-skiltet.

Det norske hus er i brann, og ildspåsetteren er selve byggherren. For det er typisk norsk å være korrupt og ha hukommelsessvikt. Noen av våre mest tiltrodde folk i maktens øverste korridorer husker åpenbart dårligere enn demente gullfisker. Det er som om Jeffrey Epstein har vært i besittelse av en slags hukommelse-kryptonitt, som selv fra grava rammer de av våre mektige menn og kvinner som tidligere har hatt befatning med ham.

Stormen disse maktpersonene nå gjennomgår er selvsagt beinhard å stå i, uansett hvor garva de er, eller hvor stort apparat de fortsatt har rundt seg. De har det sikkert helt fryktelig. Det skjønner man.

Vår kommende dronning er lettest å føle med. Hun er en mor i krise, med en sønn som er tiltalt........

© iTromsø