Tromsø – en stor by som tenker smått

Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

Jeg vokste opp i Sjømannsbyen på Mortensnes. I 2002 flyttet jeg til Myrengvegen. Der oppdaget jeg «Lyckliga gatan» og hva god byutvikling kan være. På Myreng bygde man ikke bare boliger. Man bygde et av Tromsøs mest vellykkede lokalsamfunn.

Etter krigen på 1950-tallet var boligmangelen i Tromsø prekær. Byens svar var å tenke stort. Bystyret godkjente i 1955 en plan for Myreng-området med høyblokker, terrassehus og tomannsboliger. Vanlige familier skulle få gode hjem nært sentrum, skole, Charlottenlund og få dekket sine hverdagslige behov.

Resultatet står der ennå. Myreng har eneboliger, rekkehus og blokker, grønne områder og plass mellom husene. Bydelen rommer mennesker i ulike aldre og livsfaser.

Mellom rekkehusene i Myrengvegen og M. Urdals veg er det rikelig plass for ungene å leke, gode nabomøter og hyggelige sosiale sammenkomster mellom husene. Området fikk tilnavnet «Lyckliga gatan». Kommunen festet bort tomtene og forsøkte ikke selv å profittere på boligmarkedet. Den ble planlagt som en helhet, ikke som enkeltprosjekter som tilfeldigvis havnet ved siden av hverandre.

Det er denne evnen Tromsø........

© iTromsø