Hvorfor skjer det ingenting med Stortorget?

Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

Mannen i Fangst- og fiskermonumentet skuer ut over Stortorget der Rakettkioskens lange pølsekø strekker seg nordover. De forventningsfulle turistene forsøker å nyte utsikten mot Ishavskatedralen og Tromsdalstinden og lurer nok på hvorfor byens storstue ser ut som et trasig tun med sjuskete laushunder slengende rundt.

Debatten om vinterens julemarked viste et sterkt engasjement for Stortorget. Alle i Tromsø har et forhold til Stortorget. Kanskje fordi det ligger der som et byrom som rir byen som en mare og kan sammenliknes med en ommøblert finstue ingen helt vet hva de skal bruke til?

Storgata er totalrenovert for 160 millioner kroner, men Stortorget ble liggende igjen når anleggsmaskinene forsvant i fjor. «Handlingsplan for byrom i sentrum» er vedtatt, der oppgraderingen av Stortorget er prioritert på andreplass. Men hvorfor skjer det ingenting med byens hovedallmenning og Stortorget?

Stortorget lå opprinnelig på oversiden av Storgata og området fungerte som branngate. Etter hvert ble området fylt ut ned mot sjøen. Kjøttkontrollen ble innført i 1894 og et eget bygg ble reist, torghandelen flyttet med. I 1911 kom aviskiosken, den nå verdensberømte Rakettkiosken.

I 1928 fikk Stortorget en stor fiskehall for å håndtere den viktige handelen med fisk, bygget på innsamlede midler. Stortorget var tett koblet til sjøsiden, kaiene og pakkhusene langs indre havn.

Torghandelen blomstret, og en kunne for eksempel kjøpe lokalproduserte grønnsaker og blomster fra Nygård på Kvaløya til langt utpå 2000-tallet. I Torghuken kunne en sitte i trappetrinnene helt ned til sjøkanten og spise nykokte reker fra sjarkene eller en stor softis med sjokoladestrø fra Domus.

Kontrasten kunne ikke vært større til det tjyvbonate «julemarkedet». Om en var så uheldig å rote seg inn dit, kunne en mette magen med «Pieces of Greece» eller «Dutch Poffertjes». Det har i det siste dukket opp en matvogn som selger Crêpe, et fransk ikon fra Bretagne. Kanskje noen prøver å gjenoppbygge byens renomme som Nordens Paris? Nå ligger Stortorget der, slitent, halvdødt og venter på noe.

Når turistene står der med ei Mydland-pølse i den ene handa og en crêpe i den andre, ødelegges utsikten mot sjøen av en rad med drosjebiler. De skjuler heldigvis restene av en «gullbelagt» lyktestolpe, noen traurige benker og et grått offentlig toalett. Er du enda heldigere, sperres den ovennevnte utsikten av en endeløs rekke turistbusser på tomgang, som én og én forsøker å tråkle seg forbi lyskrysset i Sjøgata.

Kommunen beskriver Stortorget som slitent, med dårlig dekke og trær som trenger bedre vekstforhold. Samtidig har debatten rundt juletorget vist hvor sterkt Stortorget engasjerer, og det stilles spørsmål om kommersialisering, tilgjengelighet og hvem torget egentlig tilhører. En sitter med en følelse av at Stortorgets sjarm glipper bort fra lokalbefolkningen og inn i hendene på kommersielle aktører med et hovedkontor i et sjelløst finansdistrikt i utlandet.  

Stortorget er et speilbilde av en by og et sentrum som ikke helt vet hva det skal være. Er det Porten til Ishavet, Nordens Pattaya, Arktisk hovedstad eller Norden Paris? For mange handler dette ikke bare om julelys, men om hvordan byen styres. Tilliten til lokalpolitikerne svekkes av mangel på handlekraft omkring byens storstue.

Nå ligger «Handlingsplan for byrom i sentrum» og støver ned i skuffen. Det må beslutninger til, ikke bare diskusjoner og prat. Kanskje politikerne bør legge vekt på ordet handling i handlingsplanens navn? Byens mest sentrale møteplass skal ikke være halvgjort og trasig, men et byrom som gjenspeiler et fellesskap og Tromsøs identitet.

Fangstmannen skuer fremover mot perlen Hermes II, der den smyger seg nett til kai mellom en salig blanding av sjarker og seilbåter. Han minnes det yrende livet på Stortorget. Nå observerer han turistene som promenerer langs kaiene og hører skrål og skrik fra baderne på Pust. Havnevesenet har gjennomført et stort og forbilledlig løft for Indre havn.

På samme måte har Stortorget et potensial til å bli et levende og inkluderende møtested for hele byen. Et sted å møtes, sitte på kafé, handle lokale produkter eller oppleve storslåtte konserter som gir minner for livet.

© iTromsø