Grønt er ikke nok for Tromsøs parker

Kirkeparken gikk fra en lun park til en forblåst plass.

Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

Når det kokte på rådhuset, hendte det at jeg gikk ut og satte meg ved kong Haakon VII. Han sa ikke stort. Det var i grunnen en fordel.

Som byrådsleder (i Tromsø kommune 2011–2015, red.anm.) trengte jeg av og til noen rolige minutter. Jeg fant dem bare noen skritt fra kontoret, ved statuen utenfor rådhuset. Innrammingen gjorde stedet lunt og trivelig. Jeg satt midt i byen, men følte meg likevel litt skjermet. Der kunne jeg samle tankene før jeg gikk inn igjen.

Tromsø har en grønn arv det er verdt å ta vare på. I sentrum finner vi Kirkeparken, Kongsparken, Rådhusparken, Steenparken og Muséparken. Til dem kommer Almelunden, Seminarhagen, St. Hanshaugen og Skriverplassen, plassene rundt Roald Amundsen, Richard With og Ingvald Jaklin, samt grøntområdet på Skansen.

På Alfheim åpnet det i 1895 et friluftsetablissement med teater, danseplatting, kjegle- og krokketbane og restaurant med plass til 500 gjester. Dette var en folkepark hvor folk skulle møtes og more seg. Muséparken fikk en annen oppgave. Fra sommeren 1900 ble det anlagt en museumshage med alpine og sirkumpolare planter,........

© iTromsø