Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En personlig refleksjon fra min barndom i Peru.

Hva er egentlig en god ferie?

Ferie er en etterlengtet og fortjent pause. I Norge snakker vi ofte om ferie med stor entusiasme. Mange teller ned til fire eller seks uker med fri, og for mange betyr det sol, strand og tur til Syden. I sosiale medier flommer det over av vakre, eksotiske bilder – og noen ganger kan det nesten føles som en konkurranse om hvem som har hatt den mest spektakulære ferien.

Jeg gleder meg også til ferie. Etter lange dager på jobb ser jeg fram til det årlige avbrekket. Men samtidig tenker jeg ofte på hvor ulikt ferie kan være – og hvor snevert det blir når vi setter én type ferie som målestokk for hva som er vellykket.

Jeg kommer fra Peru, og i min barndom var det ingen som snakket om to uker på hotell med basseng. Min far jobbet året rundt, fra tidlig morgen til sen kveld, uten å klage. Likevel hadde vi noe jeg i dag forstår var ekte ferie.

Vi dro av og til på små utflukter i vakre Cusco. Pappa kjørte oss alle i bilen, uten tanke på hvor mange som fikk plass – eller om vi hadde sikkerhetsbelter (noe vi selvsagt ikke skal gjøre her i Norge). Jeg husker særlig besøkene hos min gamle grandtante. Hun bodde i et enkelt, men vakkert hus på landet – uten strøm, men med et stort hjerte.

Vi barna elsket det stedet. Der levde folk enkelt, men med en smittende glede. En batteridrevet radio spilte musikk fra morgen til kveld. Etter........

© Haugesunds Avis