Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tittelen er hentet fra en av Danmarks aller største artister gjennom tidene, Kim Larsen. Hvis du som leser dette ennå ikke har sjekket opp katalogen hans, oppfordres det herved.

Å nei, tenker du kanskje nå. Gi meg heller drømmer og håp, ikke beinhard dansk sosialrealisme fra syttitallet. Framført av en brautende kjederøykende danske. Som for øvrig døde for flere år siden.

Liker du litt mere punk? Hva med Ebba Grön. Vi holder oss fremdeles på sytti/åtti-tallet. Svensk selvsagt. Det er mye som mangler hos svenskene, ikke har de oljefond heller. Men musikk, det kan de. Nevnte band var for øvrig frontet av Thåström.

Siste forsøk. Åge Aleksandersen og sambandet. Fire pils og en pizza. Lite biff og dyr champagne. Mannen visste hva han pratet om.

Dette er ikke en musikk-anmeldelse.

Jassågitt, på hvilken måte spør du.

Det finnes andre bekymringer å tenke på. Det holder plenty nok at renta ikke........

© Haugesunds Avis