Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen av landets rikeste har gjennom store pengegaver til lobbyorganisasjoner og borgerlige partier gjort formuesskatten til en hovedsak i valgkampen. Venstre, KrF, Høyre og FrP har slukt agnet, og retorikken er dramatisk: Det er dommedag, skrekkscenario og katastrofe, og Norge står ved stupet – alt på grunn av en liten skatt som formuesskatten.

Reaksjonen kom etter en forsiktig innstramming i 2022, noe de rikeste ble dypt fornærmet over. At en moderat skjerping utløser krav om at store aksjeformuer i praksis ikke skal beskattes, sier noe om hvor sterk påvirkningskraft økonomiske interesser har fått i politikken.

Men hvorfor snakker kritikerne aldri om hovedpoenget? Formuesskatten er først og fremst rettferdig og omfordelende. Den bidrar til at flere får bedre velferdstjenester – skole, helse og omsorg – og for dem som betaler (ca. 14 %), er belastningen liten i forhold til formuen.

Det høres stadig ut som om saken handler om noe annet: en motvilje mot å betale skatt.

Vi så det samme med lakseskatten. Laksemilliardærene har tjent seg søkkrike på fellesskapets naturressurser. At de betaler en solid grunnrenteskatt burde vært en selvfølge, men protestene kom, akkurat som med formuesskatten.

Og vi har vært her før: Arveskatten ble fjernet i 2014 etter de samme argumentene. Mønsteret er det samme hver gang det gjelder kapitalskatter: Det klages – uansett.........

© Haugesunds Avis