Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Denne uka fortalte Haugesunds Avis om Røde Kors på Karmøy som lurer på hva de skal gjøre med 115 avvikene som ble avdekket under tilsyn i det offentlige tilfluktsrommet organisasjonen har i Skudeneshavn. Må den frivillige organisasjonen ta millionkostnaden ved å sette tilfluktsrommet i stand?

Først vil vi understreke: Vi tror slettes ikke det blir akutt behov for bruk av tilfluktsrom på Haugalandet i overskuelig framtid.

Men når det skal tenkes beredskap, og regjeringen har akkurat lagt fram ny beredskapsmelding «Totalberedskapsmeldigen – forberedt på kriser og krig», må man planlegge for usannsynlige scenarioer, der konsekvensene ved å være uforberedt er for alvorlige.

Tilfluktsrom kommer i en slik kategori; behovet er svært usannsynlig, spesielt utenfor de aller største byene, men sikkerhetssituasjonen i Europa har endret noe på hvordan myndighetene tenker om dette.

I 1998 ga Stortinget utbyggere fritak fra å bygge tilfluktsrom. Dette vedtaket mener regjeringen bør oppheves nå. «Krigen i Ukraina viser behovet for tilfluktsrom i krig,» skrives det i beredskapsmeldingen. Samtidig er det forskjell på Kyiv og Kopervik.

Det er til sammen 14 tilfluktsrom i Haugesund og Karmøy. I Haugesund er det plass til seks prosent av innbyggerne. I Karmøy får én av hundre innbyggere plass. Sauda er best stilt i regionen med 1.168 plasser fordelt på sju tilfluktsrom. Leirvik og Odda har ett hver med cirka 100 plasser. I tillegg kommer en del bomberom som ikke er offentlig tilgjengelig.

Ingen bør ha en forventning om at vi i vår region skal ha plass til alle i tilfluktsrom. Jeg lever godt med det. De fleste stedene vi bor kan ikke med noen militær logikk anses som fornuftige bombemål.