Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra kaien kan land virke betryggende nært. Fra vannet kan den samme kaikanten være en vegg du ikke kommer deg opp over. Hvordan ser sjøfronten vår ut for mennesket som ligger der nede?

For rundt ti år siden hoppet jeg selv i sjøen i forbindelse med masteroppgaven min om drukning som følge av fall fra land. Jeg ville undersøke hvor vanskelig det var å komme seg opp på en brygge uten å bruke stige.

Jeg visste at jeg skulle ut i vannet. Likevel klarte jeg ikke å komme meg opp der jeg forsøkte. Gummidekkene langs bryggekanten var vanskelige å få grep på, og jeg hadde ikke styrke nok til å løfte meg opp. Til slutt måtte jeg bruke trappen.

Den erfaringen har blitt værende hos meg. Jeg var rett ved land. Men det hjalp meg lite.

Når jeg nå leser om alvorlige hendelser ved sjøkanten i Haugesund, kommer spørsmålene fra masterarbeidet tilbake. Jeg kjenner ikke alle omstendighetene rundt de enkelte hendelsene, og skal heller ikke forsøke å forklare dem. Men de minner meg om hvor stor forskjell det kan være mellom å være nær land og å kunne komme seg i sikkerhet.

Vi vil ha levende sjøfronter. Restauranter, utesteder, møteplasser og gangforbindelser langs vannet gjør byene våre attraktive. I Haugesund er nærheten til sjøen en........

© Haugesunds Avis