Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du tror alt er i skjønneste orden. Så oppdager du hva slags idiotisk problem du har satt deg i.

Livet er blitt enklere av alle tekniske vidundere. Tror du. Vi er blendet av framskritt og gjør oss selv til en hjelpeløs saueflokk.

Jeg klatrer opp stigen. Huset skal gjøres klart for maling nå i mai.

Jeg tripper blidt og selvtilfreds opp trinnene. En forgrått husvegg skal få litt kjærlighet. Det ligger glede i å stryke kosten så snart det er tørt og varmt om våren.

Så viser det seg at sjansen for å gå på en fysisk smell også hører årstiden til.

Før tabben gjør kvelden mørk, sender jeg vennlige tanker til oppfinnerne av det tekniske vidunderet «stige». En trinnvis genistrek som løfter oss opp i livet.

Oppfinnelsen må vel være like gammel som hjulet. Vi tar den for gitt, som så mye annet.

Da skjønner jeg at dette ikke kommer til å gå bra

Da skjønner jeg at dette ikke kommer til å gå bra

Pyramider, heisekraner og Eiffel-tårn er blant resultatene. Det samme er altanen min, som nå klatres opp til utenfra. Derfra skal jeg ta siste sats, opp mot toppen av husveggen.

Etter vaskingen skal jeg ned igjen. Det er da jeg innser den alvorlige knipen jeg har havnet i.

Idiotisk har jeg fra start trukket leddstigen altfor langt. Nå står toppen av stigen i løse luften, høyt over rekkverket på altanen, og kan ikke rikkes for justering ovenfra.

Jeg har skapt en farlig........

© Haugesunds Avis