Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkestinget har nå vedtatt Buskerudplanen med bred politisk tilslutning.

Det gir Buskerud et felles veikart for utviklingen av fylket fram mot 2037, og et tydelig grunnlag for videre samarbeid med kommunene.

Det er et viktig vedtak for Buskerud. Ikke fordi en plan i seg selv løser utfordringene våre, men fordi den gir oss en felles retning og et grunnlag for handling.

Nå starter den viktigste delen av arbeidet. Planen skal brukes.

Buskerudplanen er ikke laget for fylkeskommunen alene. Den er laget for buskerudsamfunnet.

Buskerud har 272 981 innbyggere, deter fem prosent av landets befolkning (1. januar 2026)

Buskerud har 18 kommuner.

I folketall er Drammen kommune den største med 104.625 innbyggere.

Buskerudkonferansen på Geilo i januar 2024 ble et viktig politisk startpunkt. Da var Buskerud igjen blitt eget fylke. Vi sto ved starten av noe nytt.

Det handlet ikke bare om å gjenopprette gamle grenser. Det handlet om å bygge et nytt fellesskap, en ny samarbeidskultur og en felles retning.

Siden den gang har vi arbeidet grundig og bredt. Dette har ikke vært en plan skrevet på et kontor i fylkeshuset. Den er blitt til gjennom Buskerudkonferanser, møter med kommuneregionene, «Buskerud rundt», ordførermøter, kommunemøter, politiske prosesser i kommunene og en bred høring.

Fra Geilo i 2024, via Drammen i 2025 og Norefjell i 2026, har den røde tråden vært den samme: Vi må samle Buskerud om retning, prioritering og gjennomføring.

Buskerudplanen er en helhetlig regional plan for fylket.

Den skal samle Buskerud om mer innenforskap, økt verdiskaping og........

© Drammens Tidende