Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I maidagene for 80 år siden feiret Norge seieren og friheten fra okkupasjonsmakten med stor glede og entusiasme. Etter fem års okkupasjon kunne hjemmefronten proklamere: «Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.» Fem år i mørket kostet dyrt, og noen måtte betale den ultimate prisen – døden – fordi de kjempet for noe større enn seg selv.

Norge var igjen et fritt og selvstendig land, og i de 80 årene som har gått, har nye generasjoners assosiasjoner til krig i stor grad vært knyttet til andre verdenskrig. For mange ble krig etter hvert en fjern tanke fra en svunnen tid, til tross for flere blodige konflikter på vårt kontinent helt fram til i dag. Samtidig har over 100.000 norske kvinner og menn tjenestegjort i om lag 120 ulike internasjonale operasjoner siden 1947.

Vi har vært privilegerte som har kunnet regne fred som vår normaltilstand, men i dagens urolige verden kan vi ikke ta freden for gitt. Nabolandet vårt, Russland, driver en brutal angrepskrig mot Ukraina, den største krigen i Europa siden andre verdenskrig. Lidelsene og ødeleggelsene er enorme, og krigen i Ukraina har gjort det tydelig hva en krig krever av mennesker og menneskeliv. Samtidig har den nye administrasjonen i Det hvite hus skapt tvil om USAs sikkerhetsgarantier. Utfallet er at vi, sammen med våre europeiske allierte, i mye større grad må kunne forsvare oss selv.

Flere debattinnlegg og kronikker

Dette betyr at forsvaret vårt må styrkes. Forsvarsanalysen fra 2024 sier det hardt og brutalt: Vi må ha en realistisk plan for strid med russiske styrker. Dette kan virke skremmende for mange, men vi kan lære mye av våre gode finske naboer og deres realisme. De forbereder seg ikke for om russerne kommer, men forbereder seg for når de........

© Drammens Tidende