Han strevde seg fram nattetid med stokken og klesbylten og kjente på den leie gikta, men det verste var den indre smerten og sjelens uro. Han følte seg mislykket og utstøtt. «Livet var hardt, ingenslags nåde der», skriver forfatteren Trygve Gulbranssen i avslutningsromanen «Ingen vei går utenom» i sin........

© Dagen