Khadija Owdahs innlegg er et godt eksempel på en type religionsdialogisk retorikk som i økende grad preger offentligheten: en språkføring som søker å fremme sameksistens, gjensidig respekt og felles verdier. Intensjonen er forståelig, og i mange sammenhenger nødvendig. Samtidig reiser teksten prinsipielle spørsmål om forholdet mellom normativ fremstilling og analytisk beskrivelse.

Det mest........

© Dagen